J. Guttenberg sin oppfinnelse av boktrykkerkunsten markerer massemedienes start. Før denne tid var taler, håndskrevne oppslag og avskrift av manus den eneste form for massekommunikasjon som fantes. Acta Diurna er et typisk eksempel på hvordan kommunikasjonen før boktrykkerkunsten foregitt. “Acta Diurna var handskrivne meldingar som blei slått opp på ein sentralt plassert stad i Roma slik at alle kunne lese om aktuelle hendigar. Fra omkring år 29 f. Kr. kom dette oppslaget dagleg. I tillegg hadde ein i Roma folk som var tilsette for å gå rundt i byen og rope ut eller fortelje nyheiter mot betaling”.

Selv om bibelen Guttenberg trykte i 1455 markerer starten på den grafiske epoken, tok det  nesten 200 år før Norge fikk sitt første trykkeri. Så sent som i 1805 fantes det ikke mer enn fire trykkerier i Norge. På grunn av den høye prisen og stor analfabetisme var bøker et medium som var reservert overklassen i nærmere 200 år, men etter hvert som den teknologiske utviklingen gjorde det mulig å masseprodusere trykksaker både raskere og rimeligere økte også spredningen av trykte budskap i befolkningen. Til tross for at Norge fikk sin første dagsavis allerede i 1819 (Morgenbladet), var det først på slutten av 1890 - tallet at massespredde aviser fikk sitt gjennombrudd i Norge. Omtrent samtidig som avisene vokste fram på 1800 - tallet, fikk vi også våre første fagblader (fagpresse) og ukeblader (ukepresse). Rundt 1850 kom også de første illustrerte tidsskriftene som hadde et aktualitetspreg, mens de første ukebladene som hadde et underholdningspreg først kom mot slutten av århundret. I mellomkrigstiden begynte bladene å bli mer spesialisert, ved at vi fikk egne blader for kvinner og menn, og vi fikk våre første tegneserier.