Siden de kvalitative- og kvantitative metodene er grunnleggende forskjellige, vil også feilkildene være forskjellige. Kvalitative undersøkelsene prøver ikke å generalisere resultatene, vi trenger derfor ikke å sjekke om informasjonen er statistisk korrekt i forhold til populasjonen. I kvalitative undersøkelser ønsker vi et kategori representative utvalg, og vi er derfor opptatt av å prøve å finne ut om undersøkelsesenhetene våre er representative for kategorien de representerer. Er målet å finne ut hva toppidretts utøvere mener om et bestemt fenomen, er vi opptatt av om vedkommende er en typisk toppidrettsutøver eller ikke. Er vedkommende det, er han eller hun også kateorirepresentativ. Og det foreligger derved ingen utvalgsfeil.

Mens de vanligste feilkildene ved kvantitative undersøkelser ligger i valg av problemstilling, instrument og behandlingen av forsknings-instrumentet, ligger feilkilden ved de kvalitative undersøkelsene først og fremst i valg av problemstilling og hos selve intervjueren eller obseratøren, alt ettersom hvordan kvalitativ metode vi snakker om. Forutsatt at vi har valgt riktig problemstilling, kan vi ved kvalitative undersøkelser konsentrere oss om selve intervjueren eller observatøren. Ettersom forskningsresultatet fra et kvalitativt studium vanligvis vil bygge på studier av ulike kommunikasjonsprosesser mellom en eller flere undersøkelsesenheter, er det hensiktsmessig å ta utgangspunkt i en tradisjonell linere kommunikasjonsmodell når vi skal kartlegge de potensielle feilkildene, noe som er gjort i modellen under.