Reliabilitet - eller pålitelighet - er knyttet til hvorvidt undersøkelsen representerer den virkelige situasjonen. Reliabilitets begrepet tar med andre ord for seg hvordan undersøkelsen er gjennomført. Høy rentabilitet betyr at uavhengige målinger skal gi tilnærmet identiske resultater. Gjennomfører en annen forsker en identisk undersøkelse, skal vedkommende komme fram til samme resultat. For å oppnå dette må de ulike ledd i måleprosessen være fri for unøyaktigheter. Høy rentabilitet skal sikre data en pålitelighet som gjør dem egnet til å belyse en vitenskapelig problemstilling. En tilfredsstillende reliabiliti er en forutsetning for at data skal kunne brukes til å teste en hypotese som er stilt opp. - eller pålitelighet - er knyttet til hvorvidt undersøkelsen representerer den virkelige situasjonen. Reliabilitets begrepet tar med andre ord for seg hvordan undersøkelsen er gjennomført. Høy rentabilitet betyr at uavhengige målinger skal gi tilnærmet identiske resultater. Gjennomfører en annen forsker en identisk undersøkelse, skal vedkommende komme fram til samme resultat. For å oppnå dette må de ulike ledd i måleprosessen være fri for unøyaktigheter. Høy rentabilitet skal sikre data en pålitelighet som gjør dem egnet til å belyse en vitenskapelig problemstilling. En tilfredsstillende reliabiliti er en forutsetning for at data skal kunne brukes til å teste en hypotese som er stilt opp.

Vi kan godt oppnå høy reliabilitet og lav validitet i en og samme undersøkelse. Hvis vi ga en IQ-test på engelsk til franske studenter, ville vi antakelig finne høy reliabilitet ved å gjenta testen. Men vi får et ugyldig mål på disse studentenes intelligens. I stede for å måle deres intelligens, måler vi de franske studentenes engelskkunnskaper (Kidder-81).
For at dataenes validitet skal være høy, må både reliabiliteten og begrepsmessige validiteten være høy. Sammenhengen mellom reliabilitet og begrepsvaliditet kan vises gjennom en ligning, hvor vi betrakter reliabilitet som en undermengde av begrepsvaliditet.
X0 = Xt + Xs + Xr
hvor:
X0 = Observert verdi
Xt = Sann (virkelig) verdi
Xs = Systematisk feil
Xr = Tilfeldig feil ("random error")
Ut i fra denne ligningen kan vi slutte følgende konklusjoner:
- En målig er perfekt reliabel når Xr = 0
Dvs. at målingen er fri for tilfeldige feil.
- En måling er perfekt valid når X0 = Xt
Dvs. at den observerte verdien er lik den virkelige (sanne) verdien i populasjonen.
- Først når reliabilitet = 0 kan man oppnå validitet
- En valid måling er reliabel
- En reliabel måling er ikke nødvendigvis valid, da det kan forekomme systematiske målefeil.
- Har man reliabilitet kan man oppnå validitet, men ikke omvendt.
Når man snakker om reliabilitet er det vanlig å skille mellom tre begreper:
- Test - retest reliabilitet
- Intern - konsistens reliabilitet
- "Split - half" teknikken
Test - retest reliabilitet
Et måleinstruments evne til å produsere konsistente resultater når måleinstrumentet benyttes for andre gang, under samme betingelser. Angir stabilitet eller mangel på sådan.
Intern - konsistens reliabilitet
Evnen til å produsere like resultater ved å benytte forskjellige utvalg til å måle et fenomen under den samme tidsperiode.
"Split - half" teknikken
En metode å tilegne seg reliabilitet til en skala ved å dele det totale sett av måleenheter inn i to grupper, for så å korrelere resultatene.