Det er som vi skjønner vanskelig å sette opp generelle regler for beregning av potensialer. Forskjellene er store fra produkt til produkt, og fra marked til marked. Årsaken til problemene ligger først og fremst i problemene med å beregne det reelle behovet og anslå motivasjonsgraden. Dvs. viljen til å utføre handlingen (kjøpet). På den annen side er potensialberegninger så viktig at man bør gjøre forsøk. Her er følger noen metoder:

a) Kunde for kunde
Opplisting av alle kunder og mulige kunder. Kun aktuellt på bedriftsvaremarkedet.

b) "Build - up" potensialer
I stede for å ta for seg en og en kunde kan vi gruppèr kunder og potensielle kunder i større grupper, også kalt segmenter.

Dersom man skal lage en prognose for et produkt som inngår som en enhet i en produksjonsprosess eller en vare i en varegruppe, kan vi bruke build up for å lage en prognose ved summere tallene for hver enkelt enhet til et totaltall. Fremgangsmåten er illustrert under.

c) "Break - down" potensialer
I stedet for å betrakte alle kunder under ett (f.eks. hele landet eller bransjen), kan vi deler totalmarkedet opp i mindre segmenter og vurdere potensialet til hvert enkelt segment.

Med utgangspunkt i totalomsetningen innen for en bestemt produktgruppe, bransje e.l. er det også mulig å beregnes forbruksutviklingen for bestemte produkter innen bestemte bransjer eller produktgruppen.

Fremgangsmåten kan illustreres slik:

c) Totalvurderinger
Totalvurderinger vil si at vi bereger hvor mye målgruppen totalt kan kjøpe ved å multiplisere målgruppens størrelse med et nøkkeltall eller normtall (graden av motivasjon). Hvis du har et anslag for forbruk av margarin og smør i Norge, kan du først finne ut normalforbruket av produktet pr. år. pr. kunde. Dette formalforbruket mulitipliseres med antallet i utvalget.

d) 20% best - metoden
Potensialet kan også beregnes med utgangspunkt i de 20% av kundene som er de største brukerne av produktet.