En annen måte å betrakte sannsynligheten på, er å se på sannsynligheten som en populasjonsandel. Hvor stor er f.eks. sannsynligheten for at du skal få en "sekser" i et terningkast ?

Sannsynligheten for å få en "sekser" i et terningkast, kan beregnes ved å benytte følgende formel:

Siden terningen har seks sider blir populasjonen (E) =6, og siden kun en av sidene på terningen har verdien "6" blir A=1. Setter vi inn verdiene i formelen over kan vi regne ut sannsynligheten for å få en sekser i et terningskast slik:

Sannsynligheten for å få en sekser i et terningkast er 16,67%.

En annen formel for å regne ut sannsynligheten for et fenomen er denne:

"Antall gunstige"

betyr her antall kombinasjoner som oppfyller kravene vi ønsker å beregne sannsynligheten av. "Antall mulige" vil si hvor mange mulige kombinasjoner som finnes. Det må her presiseres at når man skal finne ut hvor mange mulige kombinasjoner som finnes, må alle kombinasjonene være like sannsynlige. Hvis ikke kan formelen ikke brukes. La oss ta et eksempel på hvordan formelen brukes:

La oss anta at vi ønsker å beregne sannsynligheten for å trekke en "spar" i en kortstokk. Siden alle kortene i kortstokken har den samme sannsynligheten for å bli trukket ut, må "antall mulige" bli summen av alle kortene i kortstokken. Men av disse 52 "mulige" kortene, er det kun 13 kort som er "spar". Antall gunstige blir derfor lik 13. Dette fordi det er likegyldig for oss hvilke av disse kortene som blir trukket ut, bare kortet er en spar.

Sannsynligheten for å trekke en spar i kortstokken er derfor: