Hvis man ønsker å finne alderen til "gjennomsnitts nordmannen" (populasjons-medianen), og intervjuer 10 personer som har en alder fra 12 - 85 år kan man med ganske stor sikkerhet si at aldersmedianen vil ligge mellom 12 -85 år. Dette er visste vi i grunnen fra før. Slik informasjon er for omtrentlig til å være til nytte. Vi behøver trangere konfidensintervall. Ved å avkorte spredningen, f.eks. ta bort de verdiene som ligger under nedre kvartil og øver øvre kvartil, sitter man kansje igjen med et konfidensintervall på mellom 30 - 45 år. Når man avkorter intervallet på denne måter reduserer man samtidig konfidensnivået. Sannsynligheten for å få rett reduseres. Men, som vi skal se, trenger denne redusksjonen av konfidensnivå ikke å bli så stor.

Når vi skal gjøre konfidensintervallet trangere kan dette gjøres på to måter:

Hvis man lager konfidensintervallet trangere ved å fjerne f.eks. de 5 laveste og de 5 høyeste verdiene kaller vi dette et tosidig konfidensintervall. Dette fordi vi fjerner like mange verdier på begge side av medianen.

Et tosidig konfidensintervall, hvor de 5 høyeste og laveste verdiene er fjernet angis slik:

[ ]

Hvor høyt konfidensnivået blir ved ulike tosidige konfidensintervaller blir er vist i tabellen under. Tabellen tar for seg konfidensnivået for utvalg (n) opp til 20 enheter og en avgrensning opp til den 10 ordningsobservator nedenfra og ovenfra [ ].

	X (min)=	2	3	4	5	6	7	8	9	10	11	12
n =	X (max)=	2	3	4	5	6	7	8	9	10	11	12
2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 25	,5000 ,7500 ,8750 ,9375 ,9688 ,9844 ,9822 ,9961 ,9980 ,9990 ,9995 ,99976 ,99988 ,999939 ,999969 ,999985 ,999992 ,999996 ,999998 ,999999	,3750 ,6250 ,7813 ,8750 ,9297 ,9609 ,9785 ,9883 ,9937 ,9966 ,9982 ,99902 ,99948 ,99973 ,99986 ,99992 ,99996 ,99999	,3125 ,5468 ,7110 ,8203 ,8906 ,9346 ,9614 ,9775 ,9871 ,9921 ,9958 ,9977 ,9987 ,99927 ,9996 ,99997	,2734 ,4922 ,6563 ,7734 ,8540 ,9077 ,9426 ,9648 ,9787 ,9873 ,9925 ,9956 ,9974 ,99983	,2461 ,4512 ,6123 ,7332 ,8204 ,8815 ,9232 ,9510 ,9691 ,9808 ,9882 ,9990	,2256 ,4160 ,5761 ,6982 ,7899 ,8565 ,9037 ,9364 ,9586 ,9955	,2095 ,3928 ,5455 ,6677 ,7621 ,8329 ,8847 ,9839	,1964 ,3709 ,5193 ,6407 ,7385 ,9524	,1855 ,3254 ,4965 ,8814	,1762 ,7474	,533	,4355
c	1	2	3	4	5	6	7	8	9	10	11	12

c = hvilket konfidensnivå som brukes [ ]. n = antall verdier i stikkprøven.

Hvilke av disse overstående konfidensintervallene skal man så bruke? 
Vanlig praksis er å fastsette en nedre grense for sannsynligheten for å komme til korrekt konklusjon og så bruke det trengeste intervallet som tilfredstiller dette konfidensnivået.

Jo trangere konfidensintervallet er, jo større er presisjonen, men jo lavere blir konfidensnivået eller sikkerheten/strong>. Hvis du vil ha både i pose og sekk, dvs. høy sikkerhet og høy presisjon, er eneste mulighet å øke stikkprøvestørrelsen. Men det koster penger. Tommelfingerregelen blandt statistikkerene er etterhvert å forlange et konfidensnivå på 95 %.