Øker forbrukernes inntekt vil vi normalt få et positivt skift i etterspørselen. Dette fordi forbrukerne kan kjøpe produkter de tidligere ikke hadde råd til å kjøpe og de kan kjøpe flere og hyppigere de produktene de allerede kjøper. Så lenge tilbudet holdes konstant, vil dette gi et etterspørselsoverskudd som vil resultere i en økning av markedsprisen. Hvordan forandringene i etterspørselskurven vil bli ved en økning eller reduksjon av forbrukernes inntekt, kan beregnes ved å regnes ut produktets inntektselastisitet.

Inntektselastisiteten viser hvilken sammenheng det er mellom etterspørsel etter et produkt og forbrukernes inntekt. Inntektselastisiteten viser med andre ord hvordan forandringer i forbrukernes inntekt påvirker etterspørselen etter en vare eller varegruppe.

Inntektselastisiteten beregnes analogt med pris- og krysselastisitet slik:

Prosentvis mengdeendring

Prosentvis inntektsendring

Formelen kan omskrives slik:

Mengdeendring * Ny inntekt

Inntektsendring * Gammel mengde

Som regel er inntektselastisiteten positiv. Dvs. at dersom inntektsnivået øker, øker også etterspørselen etter de fleste varer. De mist inntektselastiske produktene er som regel de kortvarige produktene også kalt dagligvarer.

Blir inntektselastisiteten større enn 1 er det en positiv sammenheng mellom inntekten og etterpørselen, blir svaret 1 er etterspørselen nøytraelastisk, mens den er uelastisk hvis svaret blir mindre enn 1. Som regel er inntektselastisiteten positiv. Dvs. at dersom inntektsnivået øker, øker også etterspørselen etter de fleste varer. Dette er imidlertid ingen generell regel. Når en vare anses for å være mindreverdig, og derfor bare kjøpes fordi den er billigere enn mer attraktive varer, kan inntektselastisiteten være negativ. Dette innebærer at varen vil bli substituert med andre varer når inntekten øker.

De faktorene som har størst betydning for inntektselastisiteten er i følge Boye (1989):

1. Om varen er nødvendighets (dagligvare) - eller luksusvare (utvalg/spesialvare).

Inntektselastisiteten for nødvendighetsvarer er stort sett lav. Faller eller øker inntekten, har dette som regel liten innvirkning på etterspørsel etter f.eks. brød og melk. Derimot kan inntektselastisiteten for sportsbiler og eneboliger være høy.

2. Forbrukernes velstand.

Sannsynligvis er inntektselastisiteten relativ lav for de gruppene som har høye inntekter. Mens den vil være høyere for mange varegrupper når det gjelder lavlønnsgruppene.

3. Varens andel av budsjettet

Når utgiften til en vare er liten i forhold til de totale utgiftene, er sannsynligvis inntektselastisiteten lav.

Inntektselastisiteten blir alltid definert for en bestemt inntekt. Det er derfor ingenting i veien for at inntektselastisiteten kan være høyst forskjellig for forskjellige inntektsklasser. I praksis viser det seg ofte at inntektsendringer først får konsekvenser for etterspørselen etter at det er gått en tid siden inntekten ble endret. Inntektselastisiteten på lang sikt kan være vesentlig større, enn på kort sikt. Det bør også presiseres at det ofte er meget vanskelig å beregne inntektselastisiteten for en bestemt vare. Noe som henger sammen med at etterspørselen som regel er avhengig av en rekke andre forhold enn inntekten.