Mens priselastisiteten prøver å avdekke sammenhengen mellom pris og etterspørsel, prøver å krysspriselastisiteten å angi hvordan prisen på ett produkt blir påvirket av prisen på et annet. Krysspriselastisitet er en metode som kan benyttes for å beregne hvordan etterspørselsendringer for ett produkt påvirker ett annet. Er det f.eks. noen sammenheng mellom prisen salget av videospillere og videokassetter ? Er det slik at hvis salget av videospillere synker, så vil også salget av videokassetter synke ? For å svare på disse spørsmålene beregner vi krysselastisitetskoeffisienten (ek) mellom produktene.

Beregningen foretas etter denne formelen:

Prosentvis mengdeendring vare Y

Prosentvis mengdeendring vare X

Ved å følge samme resonnement som ved beregning av priselasiteten kan vi skrive formelen slik:

Mengdeendring vare Y
Gammel mengde vare Y
Prisendring vare X
Ny pris vare X Ny pris vare X

Denne formelen kan igjen forenkles til:

Mengdeendring vareY * Ny pris vare X

Prisendring vare X * Gammel mengde vare Y

Det er meget vanskelig å finne et sikkert grunnlag for beregning av krysselastisiteten for det totale markedet, men en produsent som produserer flere typer produkter vil kunne finne et visst grunnlag for slike beregninger. Hver for øvrig klar over at det vil finnes en rekke produkter som det er umulig å påvise noen sammenheng mellom.

Ek > 0 Substitutt
Ek = 0 Nøytralt produkt
Ek < 0 Komplementær

Substitutter.

Positiv krysselastisitet er et kjennetegn for produkter som substituerer hverandre. Med substitutter menes produkter som dekker samme eller tilnærmet samme behov, dvs. produkter som kan erstatte hverandre. Stiger prisen på smør, vil etterspørselen etter margarin øke. Stiger prisen på olje, vil etterspørselen etter strøm øke osv.

Komplementære produkter
Negativ krysspriselastisitet er kjennetegn på komplementære produkter. Med komplementære produkter menes produkter som "hører sammen", eksempler kan være fotoutstyr og film, biler og dekk. Dersom prisen på hovedproduktet stiger, vil etterspørselen etter de komplementære produktene synke. Når det gjelder komplimentere produkter har det vist seg at det er få eksempler på fullstendig komplementaritet, dvs. at det er et konstant forhold mellom forbruket av to varer. Men det finnes utalling eksempler på delvis komplementaritet.