Det er vanlig å anta at etterspørselen etter et produkt stiger når prisen synker, forutsatt at kunden anser at det er sammenheng mellom pris og kvalitet. Ved å beregne produktets
priselastisitet kan vi måle hvordan prisendringer vil slå ut på etterspørselen etter varen.
Priselastistitet defineres ofte som:
"Den relative mengdeendring dividert med den relative prisendring (ved uendelig små endringer i pris)"
For å kunne måle etterspørselsendringen i forhold til prisendringen må vi beregne produktets priselastisitetskoeffsient (ep). EP beregnes slik:
Prosentvis endring i mengde
Prosentvis endring i pris
Prosentvis endring i pris
Brøken for priselastisiteten kan også uttrykkes på følgende måte:
Mengdeendring
Gammel mengde
Prisendring
Ny pris
Formelen kan også uttrykkes slik:
Mengdeendring * Ny pris
Prisendring * gammel pris
Prisendring * gammel pris
Priselastisiteten (ep) som denne formelen beregner uttrykker to forhold; elastisitetens styrke og retning. Med elastistetens styrke mener vi hvor sterke reaksjoner som skjer ved en endring i pris. Vanligvis skiller vi mellom tre former for elastisitet:
1. Elastisk
- den relative mengdeendringen er større enn den relative prisendring. Elastisiteten er større enn 1. I praksis betyr det at den totale omsetningen vil øke hvis prisen settes ned. Øker prisen vil omsetningen reduseres.
"Den relative mengdeendringen er større enn den relative prisendringen"
2. Nøyralelastisk
- den relative mengde- og prisendringen er like store. Elastisiteten er lik 1. I praksis betyr det at omsetningen ikke vil øke hvis prisen settes ned. Omsetningen vil heller ikke øke hvis prisen øker.
"Den relative mengdeendringen er lik enn den relative prisendringen"
3. Uelastisk
- den relative mengde endringen er mind enn den relative prisendringen. Elastisiteten er mindre enn 1. Settes prisen ned prisen vil omsetningen også reduseres.
"Den relative mengdeendringen er mindre enn den relative prisendringen"Ut i fra dette kan vi trekke den konklusjon at det er lønnsomt å senke prisen så lenge etterspørselen ikke er uelastisk. Imidlertid skal vi også være klar over at priselasitisiteten har sammenheng med bedriftens differanseenhetsinntekt (DEI). Høy priselastisitet gir stor DEI og lav priselastisitet gir lav DEI. Vi kan derfor trekke følgende slutninger:
| Elastisk etterspørsel - Nøytralelastisk etterspørsel - Uelastisk etterspørsel - | Ep>1 = Positivt DEI Ep=1 = DEI=0 Ep<1 = Negativt DEI |
Selv om det i teorien er mulig å beregne den optimale prisen med tanke på hvilken pris som gir størst inntekt, er det i praksis vanskelig å beregne priselastisiteten til et produkt. Årsaken ligger bl.a. i at det er vanskelig å finne ut det eksakte forholdet mellom pris og etterspørsel, noe som henger sammen med at det ikke bare er produktets pris som påvirker etterspørselen. De fleste velger produkt ut i fra en helhetsvurdering, hvor pris bare er en av flere attributter som vurderes og vektlegges. De mest benyttede metodene for å samle inn data i forbindelse med beregning av priselastisiteten er:
- Eksperimenter
- Intervju av kunder
- Intervju av forhandler
- Løpende statistikk
Ansvarlig redaktør og daglig leder for OnNet AS. Utdannet Diplom økonom og -markedsfører fra NMH/BI, med mellomfag i markedskommunikasjon. 