Ved å koble sammen to frekvensfordelinger får vi en ny tabell som vi kaller for en krysstabell. Slike krysstabeller er sannsynligvis den analysemetoden som er best brukt innen markedsforskningen. Metoden er først og fremst anvendelig fordi den ikke stiller krav til målenivå. De absolutte verdier (tallstørrelser) gjøres om til relative eller prosentandeler. Variablene i en krysstabell er nå nominalnivå, og alle variabler kan gjøres om til nominalskalaen. Man kan også benytte krysstabeller på høyere målenivå så lange det er relativt få svarkategorier i hver variabel. Blir det for mange kategorier, forsvinner oversikten. Det kan derfor være en ide å slå sammen noen kategorier hvis man har mange kateorier.

Tabellen under er et ekempel på en krysstabulering, og viser hvordan en gruppe arbeidere som har ulike arbeidstidsordninger oppga om de hadde fordøyelsesbesvær eller ikke:

Raden og kolonnen med summer (kalles marginalfordeling) representerer variablene fordøyelsesbesvær og arbeidstidsfordeling. Innmaten i tabellen er kombinasjon av de to variablene (krysstabulering). Den variabelen som en betrakter som den uavhengige settes på toppen av tabellen. Man skal bruke kategoriene av den uavhengige variabelen som basis for prosentuering, dvs. regne prosenten nedover i tabellen (Halvorsen -93).