Stikkprøvens midtpunkt sier ingenting om hvor stor variasjonen det er i stikkprøven. Stiller vi det samme spørsmålet til 100 personer vil vi få mange forskjellige svar. Hvor stor variasjonen i svarene er avgjør hvor "gyldig" stikkprøvens midtpunkt er.

La oss si at du ønsker å kartlegge gjennomsnittslønnen i et segment. Du trekker et tilfeldig utvalg og samler inn en stikkprøve. Etter at stikkprøven er ordnet viser det seg at stikkprøvens gjennomsnittslønn er Kr. 150.000.-. Hvor representativ er denne lønnen for segmentet ? Ligger lønnsnivået i stikkprøven mellom Kr. 120.000 - 170.000 vil gjennomsnittsverdien antagelig være et godt mål for hvor mye segmentet tjener. Fult så opplagt er ikke gjennomsnittsverdien hvis lønnsnivået varierer mellom Kr. 25.000 - 375.000.

For å kunne si noe om stikkprøven må vi derfor vite noe om hvor stor variasjonsbredden er. Variasjonsbredden viser avstanden mellom den laveste og høyste verdien i en stikkprøve, og er et begrep vi bruker or å angi hvor mye verdiene i en stikkprøve eller populasjon varierer.

variasjonsbredde = mål for variasjon (spredning)

Variasjonsbredden beregnes ved hjelp av følgende formel:

I en stikkprøve som består av følgende tallverdier 18, 24, 26, 27, 32 vil variasjonsbredden i utvalget/stikkprøven være; 32 - 18 = 14.

Avkortet spredning og interkvaril variasjonsbredde

Det finnes flere forskjellige måter å indikere utvalget spredning. Vi har allerede vært inne på hvordan vi beregner variasjonsbredden. Et alternativ er avkortet spredning. Avkortet spredning går ut på at man fjerner de mest ekstreme verdiene. F.eks. 2% av de høyeste og de laveste verdiene av observasjonene.

Hva er vitsen med denne avkortningen ?

Ved tilfeldige stikkprøver vil ofte de høyeste og de laveste verdiene være svært upålitelige ved at de varierer mye fra stikkprøve til stikkprøve. Ved å kutte de mest ekstreme verdiene ut kan man ofte få et mer riktig bilde av stikkprøvens spredning.

Interkvartil variasjonsbredde

Et nokså vanlig avkortet spredningsmål er den interkvartile variasjonsbredden. Dette er variasjonsbredden til de verdiene som er igjen når nedre- og øvre kvartil er kuttet ut. Den interkvartile variasjonsbredden er med andre ord variasjonsbredden til de midterste 50% av observasjonene. Dette fordi vi har kuttet ut 25% av de laveste- og 25% av de høyeste verdiene.

Interkvartil variasjonsbredde = de midterste 50% av observasjonene

Den interkvartile variasjonsbredden regnes ut slik: