• Hvem retter undersøkelsen seg til (Hvem skal svare på spørsmålene i undersøkelsen)?
• Hvor stort er det teoretiske- og empiriske universet ?
• Hva kjennetegner denne populasjonen ?

Hvem målgruppen er bør gå frem av beslutnings- og/eller undersøkelses problemet. Nesten like viktig som å beskrive hvilke enheter som kal inkluderes i undersøkelsen, er å beskrive hvilke som skal ekskluderes. Dvs. hvilke som faller utenfor undersøkelsen.

Hvis vi f.eks. skulle gjennomføre en profilundersøkelse blant Mercedes - eiere, må vi først avgjøre om det er snakk om alle typer Mercedes biler. Vi kan her skille mellom sportsbiler, personbiler, stasjonsvogner, varebiler lastebiler og busser. Dessuten må vi ta stilling til om vi ønsker å generalisere til hele landet, eller om vi er interessert i regioner. Mercedesforhandlere i Oslo er f.eks. bare interessert i sitt eget område.

Skal vi skille mellom formål; yrkesbiler og privatbiler ? Mange bruker firmabilen privat, mens andre bruker privatbilen i jobben. Skal vi skille mellom private eiere og firmabiler ? Spørsmålene er mange, men de må alle besvares for at det skal være mulig å trekke et riktig utvalg uten store skjevheter. Har man lagt mye arbeid ned i å formulere en klar problemstillingen er det ofte relativt enkelt å definere populasjonen.

I teorien kan vi nær sagt betrakte alt som en undersøkelsesenhet. Men uansett hvordan man velger å definere målgruppen - dvs. utvalgsenhetene, er det en forutsetning at utvalgsenhetene er både identifiser- og undersøkbare. Det hjelper lite å ha som mål å undersøke et fenomen, hvis det i praksis nærmest er umulig å identifisere og finne fenomenet man ønsker å studere. Tenk derfor også på hvordan du skal få tak i de undersøkelsesenhetene du ønsker å studere.

Eksempler på ulike undersøkbare enheter er privatpersoner, familier, husstander, bedrifer, institusjoner, byer, kommuner, fylker og land.