Ansvarlig redaktør og daglig leder for OnNet AS. Utdannet Diplom økonom og -markedsfører fra NMH/BI, med mellomfag i markedskommunikasjon. Når vi gjennomfører en undersøkelse er man som regel ikke først og fremst interessert i hva respondentene svarer, men hvor representative svarene deres er for hele populasjonen eller universet (målgruppen) de representerer. Vi er med andre ord ute etter å kunne generalisere dataene som blir samlet inn. Å generalisere vil si å trekke slutninger ut fra det innsamlede datamaterialet som gjelder langt flere enn de som var med i undersøkelsen. Dette er selvfølgelig billigere og raskere, men også mindre pålitelig, enn å intervjue alle.
Summen av de undersøkelsesenhetene en ønsker å si noe om kalles en populasjon eller teoretisk univers. En populasjon kan f.eks. være alle personer over 16 år i Norge.
For å kunne si noe om populasjonen uten å måtte intervjue eller observere alle, trekker vi ut en stikkprøve fra populasjonen, eller rettere sagt - et utvalg fra det empiriske univers. Det empiriske universet, også kalt utvalgsrammen, er de konkrete opptegnelser av de enheter som man mener inngår i det teoretiske universet. Det kan være mer eller mindre godt samsvar mellom det teoretiske- og det empiriske universet (Halvorsen-93). En populasjon kan være inkludert i en annen. En slik subpopulasjon kallet et stratum (Hellevik-91). F.eks. er alle menn over 16 år bosatt i Norge et stratum av populasjonen alle personer over 16 år bosatt i Norge. Et enkelt medlem av populasjonen (undersøkelsesenheten) kalles gjerne et element (Halvorsen-93).
Som en oppsummering så langt, kan vi si at følgende begreper betyr omtrent det samme:
- Teoretisk univers og populasjon
- Empirisk univers og utvalgsrammen
- Stikkprøve og utvalg
- Subpopulasjon og stratum
- Undersøkelsesenhet, enhet og element
- Variabel og parameter
La oss anskueliggjøre dette med et eksempel. La oss si at du ønsker å gjennomføre en undersøkelse blant alle HIV positive i Norge. Det teoretiske universet vil da bli alle personer i Norge som har HIV i Norge. Imidlertid er det ikke mulig å få en oversikt over alle som har HIV i Norge. Mange vet ikke engang det selv. Vi må derfor nøye oss med å trekke et utvalg av det empiriske univers. Det empiriske univers vil da bli alle registrerte HIV - positive i Norge. Ønsker vi i tillegg å kartlegge forskjeller mellom homofile og heterofile personer med HIV, kan vi dele det empiriske univers opp i to stratum; heterofile og homofile personer i Norge med HIV. Deretter trekker vi så et representativt utvalg, dvs. en stikkprøve, fra hvert stratum. Dette kan illustreres slik:
