Under følger et sett momenter og spørsmål du bør gå i gjennom i forbindelse med utarbeidelsen av spørsmålene i spørreskjemaet.

A) Er spørsmålet nødvendig ? Jo flere spørsmål, jo dyrere blir undersøkelsen. Samtidig som kravet til respondentens samarbeidsvilje øker. (Sannsynligheten for at de vil besvare alle spørsmålene like grundig minsker med mengden av dem). Jo flere spørsmål, jo dyrere blir undersøkelsen. Samtidig som kravet til respondentens samarbeidsvilje øker. (Sannsynligheten for at de vil besvare alle spørsmålene like grundig minsker med mengden av dem).

B) Sitter respondentene inne med den nødvendige kunnskapen, erfaringen eller informasjonen som er nødvendig for å besvare spørsmålene ?

Mange svarer skråsikkert på ting de ikke vet noe om. Et eksempel på dårlig spørsmålsfomulering i denne sammenheng er:

    "Hva synes du om IDUN Tomatsuppe i forhold til andre ferdigsupper ?"

Her risikerer man å få en rekke svar fra personer som aldri har smakt denne suppen.

Benytt derfor først et "filterspørsmål"; helst indirekte;

    "Hvilke ferdigsupper har du spist i år ?" eller direkte " Har du spist IDUN tomatsuppe i år?"

Deretter stiller man spørsmålet hvor man ber om sammenligning med andre supper.

C) Husker respondenten informasjonen ?

De færreste husker hva slags toalettpapir de kjøpte for to uker siden, mens de fleste husker hvor de var på ferie i fjor. Be derfor ikke folk huske detaljer for lengre tid tilbake enn maksimum 1 måned. Eks.: "Hvor mange ganger gikk du på kino i forrige måned?"

Når man skal stille spørsmål som krever at respondenten husker en hendelse e.l., må man alltid avveie om man skal gi respondentene hukomelsesstimulans eller ikke. Her går skillet mellom "Unaidet recall" og "aidet recall". "Unaidet recall" vil si at man ikke gir respondentene hjelp til å huske en hendelse. F.eks. "Hvilke annonser kan du huske å ha sett i VG idag ?"

Ved "Aidet recall" gir man respondentene hjelp til å huske hendelsesforløpet. F.eks. kan man først vise bilder av en rekke annonser, for så å spørre:

"Hvilke av disse annonsene kan du huske å ha sett i VG idag ?"

D) Vil respondenten gi informasjonen ?

Dreier det seg om sensitive emner kan man oppleve at respondenten vegrer seg mot å gi intervjueren de riktige svarene. I andre tilfeller kan det hende at respondenten ikke er i stand til å uttrykke hva han eller hun føler og mener i ord. Ønsker vi å kartlegge sensitive opplysninger, bør man vurdere å benytte seg av en projektiv spørreteknikk.

E) Kan spørsmålet misforståes ?

Spørsmålene må stilles slik at de ikke kan misforståes. Misforstår respondenten spørsmålet blir også svaret feil. Unngå upresise spørsmål av typen "Hvor mye...", "hvor lenge....". Eks.: "Går du ofte på kino ?". Presiser heller i retning av: "Hvor mange ganger gikk du på kino i forrige måned ?" (Halvorsen-93).

F) Kan spørsmålet stilles slik at man kan sammenligne resultatet med andre undersøkelser ?

Still gjerne spørsmål som er stilt i andre undersøkelser. Det gjør det mulig å sammenligne svarene, og se trendutviklingen.

G) Er det nødvendig med kontrollspørsmål ?

I mange sammenhenger kan det være hensiktsmessig å sette inn kontrollspørsmål som viser hvor konsekvent respondenten er i sine svar, og om respondenten svarer sant.