Lukkede spørsmål går ut på å gi respondenten ulike svaralternativer. For å få mest mulig nyanserte svar, ønsker vi å gi respondenten flest mulig svaralternativer å velge mellom. I håp om å fange om noe av det mangfold som vi vet finnes. Faren ligger her i at vi gir respondenten for mange svaralternativer, så mange svaralternativer at vedkommende mister oversikten og blir forvirret. Blir respondenten forvirret er også sjansene for at vedkommende skal svare feil også større.

Forskning har vist at mennesket har en kanalkapasitet på omkring 2,8 byte pr. melding. Sagt litt mer forståelig; menneskets øye og hjerne har ikke kapasitet til å ta i mot og forholde seg til flere enn 7 - 8 endimensjonale stimuli på en gang. Gir vi respondenten flere enn 7 - 8 svaralternativer klarer hjernen rett og slett ikke å forholde seg til dem. Dette er grunnen til at vi ikke velger skaleringer e.l. med flere enn 7 verdier. De mest brukte skaleringene, prioriteringene o.l., er skalaer med 5 eller 7 verdier. Årsaken til vi ofte velger å benytte oss av 5 eller 7 verdier, istefor f.eks. 4 eller 6 skyldes at vi ønsker en "origo" løsning - et midtpunkt. Gir vi ikke skalaene vi bruker et midtpunkt, er det ikke mulig for respondenten å svare nøytralt. Han må enten være litt positiv eller litt negativ innstilt i forhold til spørsmålsstillingen. I en skala med 5 eller 7 verdier, vil 3 og 4 være nøytrale svar.

Ønsker vi å kartlegge flere enn 7 alternativer, må vi heller se nærmere på hvordan det er mulig å dele opp spørsmålet opp i to ulike spørsmål. På den måten får vi muligheten til å kartlegge inntil 14 ulike svaralternativer.

Kanalkapasiteten er testet ved å bruke ulike salthetsgehalter i væsker for å beregne kanalkapasiteten til smakssansen, renhet i farger for å beregne synets kanalkapasitet osv.