Før det er mulig å gå i gang med utarbeidelsen av spørsmålene i spørreskjemaet, må vi også ha foretatt en begrepsanalyse. I følge Fred Selnes (1994) bør begrepsanalysen omfatte:

• Definasjon av begreper
• Identifikasjon av begrepets komponenter
• Identifikasjon av situasjonen som skal gi positivt svar
• Identifikasjon av situasjonen som skal gi negativt svar

I likhet med problemstillingen må begreper og indikatorer som inngår i informasjonsbehovet vårt defineres for at det skal være mulig å samle inn informasjonen på den måten vi ønsker. Hva legges f.eks. i "kundetilfredshet", "rimelig", "kvalitet" osv. Å kartlegge dette er uhyre viktig, da de fleste begrep er sammensatt av forskjellige komponenter. Noe som ofte krever at vi må utarbeide indikatorer for at det skal være mulig å måle begrepet nøyaktig. Defineres ikke alle viktige begreper kan man risikere at respondentene og forskeren legger to forskjellige betydninger til grunn for tolkningen av begrepet, noe som lett fører til at respondenten svarer på noe annet enn det forskeren tror vedkommende gjør.

Det er også viktig at man identifiserer hvilken situasjon som skal gi positiv- og negativt svar. Når skal respondenten få en høy skore på variabelen "kundetilfredshet" ? I denne fasen er det viktig at man prøver å tenke gjennom alle mulig situasjoner vi kan komme til å finne. Dette vil igjen hjelpe oss til å konkretisere begrepene, hva det er og hva det ikke er i vår undersøkelse.