Gruppesamtaler ligner på mange måter på debattprogrammer på TV, hvor programledernes oppgave er å styre debatten og sørge for at deltakerne ikke sporer helt av fra det emnet som skal diskuteres.

Gruppesamtaler er et spesiellt hensiktsmessig verkøy i de situasjonene vi ønsker å:

• Avdekke (latente) holdninger og kollektive meninger
• Danne seg et bilde av hvilken kontekst meningene dannes innenfor.
• Måle aksept for nye produkter, tjenester, konsepter eller ideer
• Måle kunnskap
• Kartlegge målgrupper og segmenter
• Kartlegge konkurrenter eller svakheter ved produktet/organisasjonen
• Kartlegge muligheter og trusler i omgivelsene
• "Måle" fler-dimensjonale variabler
• Forutsi fremtiden.

Modellen under viser hovedfasene for en typisk gruppesamtale. Forskningsprosessen starter med en brifing fra oppdragsgiver. Her blir prosjektets rammebetingelser (tid, penger, ressurser) og problemområdene avklart. Brifingen leder til at prosjektets problemdefinisjoner (Hoved-, undersøkelses- og beslutningsproblem) blir definert. I forbindelse med problemdefinisjonen blir målgruppen definert og man velger metode. I dette tilfellet å gjennomføre gruppesamtaler. Etter at man har kartlagt tid, sted, antall grupper, antall gruppemedlemmer, servering, gaver, bruk av AV-utstyr o.l. begynner neste jobb - å rekruttere gruppemedlemmene og skrive intervjuguiden. Når dette er gjort gjennomføres gruppesamtalene og man kan begynne på analysen av gruppesamtalene. Dette fører til en debriefing før den endelige rapporten skrive.

Bruk av gruppesamtaler har som alle andre metoder en rekke åpenbare fordeler og ulemper. Det gjelder derfor å skaffe seg et realistisk bilde av hva som er mulig å få til gjennom en gruppesamtale, og hva som er umulig. I motsatt fall kan du risikere å bruke masse penger på noe som gir minimale resultater.

I gruppesamtaler gjelder de samme reglene som i alle andre sosiale grupper, de vil følge de samme prosessene og gruppen vil bestå av de samme elementene som i alle andre sosiale grupper.