Norges største e-læringsportal
Kategorier
Søk


Avangsert søk
Nyhetsbrev:

Meld deg på vårt nyhetsbrev, så holder du deg oppdatert om hva som skjer på våre sider.

Angi din e-post adresse:


Klikk her for å melde deg av!


Anbefal oss til dine venner på Facebook hvis du likte denne artikkelen. 

Kunnskapssenteret drives på frivillig basis, uten inntekter. Hjelp oss derfor å markedsføre portalen til dine venner hvis du ønsker at denne siden skal fortsette å eksistere!

Med vennlig hilsen
Kjetil Sander
Ansvarlig redaktør

Velg språk:
Valgmuligheter
Dine siste leste artikler
Populære artikler
  1. Direkte- og indirekte kostnader
  2. Den linære kommunikasjonsmodellen
  3. Standardavvik og varians
  4. Hvordan bli en "Super-selger" ?
  5. Dekningsbidrag(DB) og dekningsgrad(DG)
Ingen populære artikler funnet.
Populære forfattere
  1. Kjetil Sander
  2. JanHelge Maurtvedt
Ingen populære forfattere funnet.
 »  Home  »  Markedsforskning  »  Datainnsamlingsmetoder  »  Intervjumetoden  »  Postale utsendelser
Postale utsendelser
By Kjetil Sander | Publisert  08/23/2004 | Intervjumetoden | Rating:
Kjetil Sander
Ansvarlig redaktør og daglig leder for OnNet AS. Utdannet Diplom økonom og -markedsfører fra NMH/BI, med mellomfag i markedskommunikasjon. 

Vis alle artiklene til Kjetil Sander
Postale utsendelser
Postale undersøkelser kan benyttes på to måter for å samle inn data:Postale undersøkelser kan benyttes på to måter for å samle inn data:
  • Ved å sende spørreskjemaet i posten/elektronisk til respondenten
  • Selvseleksjon. Spørreskjemaene ligger utlagt på strategiske steder, hvor respondentene kan ta med seg spørreskjemaet hjem, fylle det ut og sende det tilbake.

Postale utsendelser benyttes vanligvis når man har et omfattende spørreskjema. Siden svarprosenten blir lav, stilles det store krav til oppfølging i form av purring og premiering for at metoden skal gi ønsket effekt.

Moderne datateknologi gjør det mulig å foreta postale undersøkelser elektronisk. I stede for å sende spørreskjemaene til utvalgsenhetene pr. post, kan du f.eks. sende spørreskjemaene pr. telefax. Respondenten fyller ut spørreskjemaet og "faxer" spørreskjemaet tilbake. En slik intervjuform er vesentlig rimeligere og raskere å gjennomføre enn postal forsendelser, men intervjuformen er kun aktuell når utvalgsenhetene er bedriftmarkedet. Dette fordi det er få husstander som har telefax.

En annen variant er å gjennomføre undersøkelsen ved hjelp av PC og modem. De fleste store- og mellomstore bedrifter har idag en eller flere datamaskiner som er koblet til telenettet ved hjelp av et modem. Det gjør det mulig å sende spørreskjemaene direkte fra din PC til respondentenes PC elektronisk ved hjelp av et modem. Respondenten mottar skjemaet, fyller det ut på Pcèn og sender det tilbake til deg elektronisk ved hjelp av sitt modem. En slik metode har en rekke fordeler. For det første er en slik undersøkelse rimelig å gjennomføre, da man ikke trenger å produsere opp en mengde spørreskjemaer som sendes til respondenten. Når spørreskjemaet er lagd, er den eneste kostnaden tellerskrittet det koster å sende skjemaet. Å sende et dokument på 3 - 5 A-4 sider elektronisk via et modem koster kun noen ører, mens kostnaden fort blir for 4 - 5 kroner bare i porto, hvis det samme spørreskjemaet skal sendes pr.post. I tillegg slipper en å punche inn svarene i en database etter at man har mottatt svarene. Benytter man seg av datateknologien blir svarene registrert direkte i din maskin. Det gjør det mulig for deg som forsker å begynne å analysere og bearbeide de innkomne dataene. Svakheten med denne metoden er at det foreløpig ikke finnes tilstrekkelig mange bedrifter i Norge som har denne teknologien, til å man kan få et representativt utvalg. Bruk av denne metoden vil i dag som regel gi utvalgsskjevheter. I fremtiden vil imidertid situasjonen bli anderledes. Etterhvert som datamaskiner som er knyttet til telefonnettet via et modem kommer til å bli vanlig i de tusen hjem, vil det en gang i fremtiden være mulig å gjennomføre survey undersøkelser elektronisk via telenettet. Spørsmålet er bare når.

    Fordeler

    Ulemper

  • Man kan lett nå et stort antall respondenter.

  • Krever lite ressurser

  • Man risikerer ikke at respondenten blir påvirket av intervjuer

  • Respondenten blir ikke "stressa"

  • Respondenten kan være mer oppriktig ved besvarelse av "delikate" spørsmål.

  • Svarprosenten blir som regel lav.

  • Man kjenner ikke respondentens identitet.

  • Det kan oppstå misforståelser

  • Gjennomføringen tar lang tid

  • Det er en risiko for at bare de som interesserer seg for emnet eller/og for undersøkelser besvarer skjemaet.

  • Respondentene kan snakke sammen å påvirke hverandres svar.

  • Dårlig kontroll av respondentens identitet.


Hvilken karakter vil du gi denne artikkelen?
1 2 3 4 5
Dårlig Utmerket

Godkjennelse:
Skriv inn sikkerhetskoden under:
imgRegenerate Image


Legg til en kommentar
Artikkel Serie
Kommentarer



Anbefal oss til dine venner på Facebook hvis du likte denne artikkelen

 

Kunnskapssenteret.com drives på frivillig basis, uten noen form for inntekter. Hjelp oss derfor å markedsføre portalen til dine venner hvis du ønsker at denne siden skal fortsette å eksistere!