Foruten de allerede nevnte fordelene, kan vi på et generelt grunnlag si at de viktigste fordelene med sekundærdata, er at de stort sett koster lite og at de kan skaffes relativt raskt. Det finnes også tilfeller hvor informasjonen vi trenger kun kan skaffes via skrivebordsundersøkelser. Innsamling av sekundærdata er derfor i enkelte situasjoner helt nødvendig, da det kan være den eneste måten man kan skaffe seg informasjon man trenger for å belyse problemstillinen.

Resultatene skrivebordundersøkelsen gir vil være avhengig av den forskerens erfaring, kunnskap og kreativitet. Det gjelder å spore opp de rette kildene, finne riktig informasjon, trekke ut det viktigste, analysere informasjonen og trekke riktige konklusjoner, samtidig som man må prøve å kontrollert informasjonens validitet og reabilitet.

Et av de største problemet som oppstår når en skal benytte sekundær data i egne analyser, er at dataene ofte er innsamlet til andre formål. Det gjør at informasjonen ikke alltid uten videre er egnet til å belyse prosjektets problemstilling, og at relevansen kan være liten. De operasjonelle definisjonene som er brukt kan være lite dekkende for forskernes teoretiske definisjoner, slik at påliteligheten blir lav. Videre kjenner forskeren ikke alltid til hvordan datainnhentingen er foregått, og gjør at man ikke alltid kan forutsi noe om hvor representativ utvalget er. Et spesielt problem oppstår hvis en skal koble registre fra flere offentlige instanser, fordi hvert register kan ha forskjellige operasjonelle definisjoner. De samme problem oppstår hvis en skal samle statistikk fra flere land. Før man kan bruke sekundærdata må man derfor vurdere dataenes kvalitet. Dvs. dataenes validitet og realibilitet. De mest relevante vurderingkriteriene i denne sammenheng være:

1.Aktualitet (Formål, problemstilling, tidspunkt)

2.Hvem har samlet dem inn

3.motiv for datainnsamling

4.Datainnsamlingsmetode

5.Utvalget, utvalgsstørrelse og utvalgsmetode

6.Kontrollrutiner og mulige feilkilder