De skrevne rettsregler er selve primærkilden i rettssystemet vårt, og hovedregelen er at loven skal følges. Men siden de aller fleste lover er av en meget generell art, er det ikke alltid like lett å forstå hva lovgiverne egentlig har ment. For at loven skal gi noen mening kreves det ofte at vi tolker lovteksten, og her finnes det tre teknikker vi kan benytte; utvidende-, inskrenkende- og antitetisk tolkning.

Innstrenkende tolkning vil si at man tolkner loven mer innstrenkende enn det som går frem av ordlyden. Ved å tolke loven innstrenkende går man ut i fra at lovgiveren har ment at enkelte forhold ikke skal bli rammet av loven. Utvidende tolkning er det motsatte. Tolker man loven utvidende går man ut i fra at lovgiver har ment at loven skal fange opp forhold som ikke eksplisitt er nevnt i lovteksten. Antitetisk tolkning vil si at man ser på hva konsekvensen av det motsatte vil være. Står det f.eks. i loven at det er forbudt å kjøre bil i beruset tilstand, kan man tolke loven antitetisk og komme frem til at det er lov å kjøre bil i ederu tilstand (antitetisk). vil si at man tolkner loven mer innstrenkende enn det som går frem av ordlyden. Ved å tolke loven innstrenkende går man ut i fra at lovgiveren har ment at enkelte forhold ikke skal bli rammet av loven. Utvidende tolkning er det motsatte. Tolker man loven utvidende går man ut i fra at lovgiver har ment at loven skal fange opp forhold som ikke eksplisitt er nevnt i lovteksten. Antitetisk tolkning vil si at man ser på hva konsekvensen av det motsatte vil være. Står det f.eks. i loven at det er forbudt å kjøre bil i beruset tilstand, kan man tolke loven antitetisk og komme frem til at det er lov å kjøre bil i ederu tilstand (antitetisk).

Det er imidlertid ikke alltid nok å tolke loven for å kunne finne svaret vi ønsker. Dette fordi det kan hende at det er flere forskjellige lover regulerer det samme rettsspørsmålet. I tilfeller hvor det oppstår rettskollisjoner, dvs. at forskjellige lover gir ulike løsninger av rettstvisten, må vi se på hvilket nivå i pyramiden loven befinner seg på for å avgjøre hvilken lov som gjelder. Regelen er her at det er den høyest rangerte loven som gjelder.

Har vi en rettskollisjon med to likeverdige lover. Dvs. to lover som befinner seg på samme nivå, f.eks. to allminnlige lover, gjelder følgende prioriteringsprinsipper:

Finner vi ikke svaret i lovverket, kan lovens forarbeider være til hjelp. Et dokument som angir bakgrunnen for loven og lovens hensikt. Disse forarbeidene får man kjøpt i enkelte bokhandlere eller man kan kontakte de enkelte departementene som utgir dem. De er også i finne i de fleste bibliotek.

Lovdata
For å rydde opp i kaoset omkring forskriftsverket i Norge, har det siden 1982 blitt arbeidet systematisk med å bygge ned og forenkle forskriftsverket. I dette arbeidet står LOVDATA sentralt. Lovdata er en database med oversikt over bl.a. Norges Lover, forskrifter, Høyestesrettsavgjørelser og andre sentrale dommer. En selvstendig stiftelse som er opprettet av justisdepartementet og det juridiske fakultet i Oslo har som oppgave å selge, vedlikholde og drive systemer for rettslig informasjon. LOVDATA fås kjøpt på CD-ROOM av Lovdata.
For å rydde opp i kaoset omkring forskriftsverket i Norge, har det siden 1982 blitt arbeidet systematisk med å bygge ned og forenkle forskriftsverket. I dette arbeidet står LOVDATA sentralt. Lovdata er en database med oversikt over bl.a. Norges Lover, forskrifter, Høyestesrettsavgjørelser og andre sentrale dommer. En selvstendig stiftelse som er opprettet av justisdepartementet og det juridiske fakultet i Oslo har som oppgave å selge, vedlikholde og drive systemer for rettslig informasjon. LOVDATA fås kjøpt på CD-ROOM av Lovdata eller kan leses på internett. Adressen er www.lovdata.no.