Den informasjonen som ikke lar seg skaffes internt i organisasjonen, må skaffes fra eksterne kilder. Her er mulighetene mange. For å få en oversikt over mulighetene, kan denne modellen være til hjelp.

1. Nasjonale kilder

De nasjonale informasjonskildene kan grovsorteres i offentlige og private kilder.  De offentlige og private kildene kan deretter brytes ned i skriftlige, elektroniske- og muntlige kilder. Vi skal komme grundigere inn på de vanligste nasjonale informasjonskildene senere.

2. Internasjonale kilder

Paradigmeskiftet, med overgang fra analoge til digitale medier, gjør at informasjon i dag kan distribueres over landegrenser og kontinent uten forsinkelse i tid. Vi kan i dag søke etter informasjon i databaser uten å tenke på hvor i verden informasjonen befinner seg. På sekunder kan vi finne og distribuere informasjon fra f.eks. Japan eller USA. Antall internasjonale informasjonskilder som er lett tilgjengelig er i dag enormt. For å skaffe oss en oversikt over disse informasjonskildene kan vi benytte den samme grovsorteringen som vi benyttet ved de nasjonale kildene.

Bruk av internasjonal statistikk

Det finnes en rekke internationale mellomstatlige organisasjoner som produserer ulike former for internasjonal statestikk. Opplysningene i disse statestikkene stammer som regel fra de ulike nasjonale offentlige statestikkmyndigheter (i Norge representert ved Statistisk Sentralbyrå). Det hører med til unntakene at de selv innhenter primærdata. For at informasjonen fra de nasjonale statestikkmyndighetene skal være sammenlignbare fra land til land er det utarbeidet forskjellige "standarder" som følges. De fleste internationale organisasjonene offentliggjør mesteparten av sine offisielle statestikker fortløpende i bokform, på magnetbånd eller disketter. Fordelen med den statistikken som leveres på magnetbånd, disketter og Cder, er at informasjonen kan legges direkte inn på brukerens eget data anlegg for videre bearbeiding. De elektroniske mediene gjør det også mulig å presentere mer detaljert statestikk, og man kan opperere med lengre tidsserier enn tidligere. Stadig flere tilbyr også tilgang via InterNet eller andre databaseverter.

Normalt finnes f.eks. tallene for utenrikshandelen i disse databasene ca. 3 månder før de blir offentliggjort i trykt form. Noe som er verdt å merke seg, siden de som først skaffer seg viktig informasjon har en konkurransefordel. De som venter på at statistikken skal foreligge i bokform, ligger allerede 3 månder etter de som benytter seg av moderne IT - teknologi.