Siden all informasjon som allerede er samlet inn er å betrakte som sekundærdata, kan vi trygt si at mangfoldet er stort. For å gjøre bildet mer oversiktlig har Høivik (1974) lagd en modell hvor han skiller mellom tre forskjellige former for sekundærdata; prosessdata, bokholderidata og forskningsdata.

Prosessdata er data som oppstår i tilknytning til den løpende aktiviteten i samfunnet, f.eks. artikler og innlegg i aviser og blader, debatter i tv, brev o.l. er data som oppstår i tilknytning til den løpende aktiviteten i samfunnet, f.eks. artikler og innlegg i aviser og blader, debatter i tv, brev o.l.

Bokholderidata er innsamlet data som ligger lagret grafisk eller elektronisk på grunn av sin aøkonomiske eller administrative verdi. Typiske eksempler på bokholderidata er bedriftens regnskap, bilag, budsjetter, salgs - og kundestatestikk, personalregistret, bransjestatistikk, Brønnøysundregistrene o.l. er innsamlet data som ligger lagret grafisk eller elektronisk på grunn av sin aøkonomiske eller administrative verdi. Typiske eksempler på bokholderidata er bedriftens regnskap, bilag, budsjetter, salgs - og kundestatestikk, personalregistret, bransjestatistikk, Brønnøysundregistrene o.l.

Forskningsdata, også kalt forskningsbasert informasjon, er data som er samlet inn av andre forskere. F.eks. tidligere gjennomførte og offentliggjorte markedsundersøkelser, prognoser og offentlig statistikk. også kalt forskningsbasert informasjon, er data som er samlet inn av andre forskere. F.eks. tidligere gjennomførte og offentliggjorte markedsundersøkelser, prognoser og offentlig statistikk.