Når brukes eksplorerende design?

Eksplorerende design brukes som regel når problemstillingen er uklar eller veldig grov, m.a.o. i tilfeller hvor man ikke kan stille opp klare hypoteser. Designet er spesielt anvendelig i situasjoner hvor man står overfor et fenomen man ønsker å vite mer om, og hvor man ikke har noen klare ideer om hvordan fenomenet eller problemet skal analyseres.

Pilotundersøkelser (ustrukturerte observasjoner og forundersøkelser)

Design oppgave er å produsere kvalitative data som kan gi oss innsikt og/eller en helhetsforståelse av et fenomen. Årsaken til dette ligger i at eksplorerende design baserer seg på ustrukturerte observasjoner av fenomenet. Dvs. at man begynner å studere et fenomen uten at man på forhånd har utarbeidet en plan/oversikt over hva man skal studere. Man vet derfor ikke på forhånd hva resultatet av observasjonene blir. Designet brukes derfor ofte som forundersøkelser, dvs. som en innledende undersøkelse for å samle inn den informasjon man trenger for å kunne gå videre i en forskningsprosess. Spesielt er slike forhåndsundersøkelser hensiktsmessige når vi mangler informasjonen for å kunne formulere en god problemstilling, og avgjøre hvilke enheter, variabler og verdier man trenger i hovedundersøkelsen. Forundersøkelser kalles også for pilotundersøkelser.

• Oppsporing av relevant teori, litteratur, relevante data, etterlignbare instrumenter og opplegg.
• Kontakt med informanter og andre ressurspersoner om "hva de ville ha lagt vekt på", "hva de ville ha undersøkt selv".
• Gjennomgåelse av relevant mediestoff om emnet.
• Enkle empiriske forundersøkelser
• Ustrukturerte observasjoner av fenomenet
• Kvalitative intervjuer av grupper eller individer.

Et grunnleggende skille mellom eksplorerende design, og de øvrige designene er læringsprosessen. Når det gjelder deskriptive og kausale design kan læringsprosessen fra problem til kunnskap illustreres slik.

Hva skiller eksplorerende design fra andre forskningsdesign ?

Prosessen starter med en problemerkjennelse som leder til en problemdefinisjon. Deretter kartlegges databehovet og undersøkelsen blir operasjonalisert, før man begynner man å samle inn dataene man trenger for å kunne belyse problemstillingen. Når dette er gjort blir dataene registrert, ordnet, analysert og tolket. Etter at dataene er tolket er det mulig å begynne å trekke konklusjoner ut av undersøkelsen som kan gi oss økt kunnskap om problemstillingen. Sett i et tidsperspektiv betyr dette at vi kan jobbe i måneder, ja i enkelte tilfeller år, får det er mulig å trekke noen konklusjoner som kan gi oss økt kunnskap om et fenomen. Slik er det ikke med pilotundersøkelser. Siden eksplorerende design baserer seg på ustrukturerte observasjoner oppnår vi en kontinuerlig læreprosess. Vi slipper å vente til alle dataene er innsamlet og analysert før vi lærer noe av undersøkelsen. Vi lærer kontinuerlig ved at vi gradvis får økt innsikt i problemstillingen. Jo lenger vi studerer problemet, jo mer lærer vi.

Læringsprosessen kan grafisk illustreres slik:

Siden eksplorerende design baserer seg på ustrukturerte observasjoner vil forskerens erfaring, kunnskap, kreativitet og innsikt i fenomenet som skal studeres, være avgjørende for forskningsresultatet. Eksplorerende design baserer seg som regel på en skrivebordsundersøkelse eller en feltundersøkelse som er basert på en kvalitativ metode.