Det første du bør gjøre når man tar fatt på prosjektutformingen er å lage en oversikt over hvilken informasjon man trenger for å løse prosjektet. Hvilke databehov har vi ? Hvilke data trenger vi for å kunne svare på de problemstillingene som undersøkelsen bygger på ? Det er umulig å velge design før man vet hva som er problemet og hvilken informasjon vi trenger for å kunne løse problemet.

1. Problemdefinisjon - Hva er problemet ?
   (Hovedproblem, beslutningsproblem og undersøkelsesproblem)

2. Hvilken informasjon trenger vi får å løse problemet ?
   (Primær/sekundærdata, kvalitative/kvantitative data)

3. Hvilke enheter trenger vi informasjon om ?
   (Individer, grupper, organisasjoner, fylker, nasjoner o.l.)

4. Hvilke variabler ved enhetene trenger vi informasjon om ?
   (en-dimensjonale/fler-dimensjonale, uavhengige/mellomliggende/avhengige,
      bakgrunn-, atferds-, holdnings-, livsstils-, sosiologiske-, sosio-økonomiske variabler)

5. Hvilke verdier kan vi måle disse variablene i ?
   (Dikotome-, diskontinuerlige- og kontinuerlige variabler, nominal-,
      ordinal-, intervall- og forholdstall nivå)

Her gjelder det liste opp hvilke undersøkelsesenheter  vi trenger, og de egenskapene ved undersøkelsesenhetene  som det er viktig å få data om for å kunne belyse problemstillingen. Undersøkelsesenhetene vil være en eller flere av aktørene i markedsystemet, og aktørene vil ofte befinne seg på ulike enhetsnivåer. På et mikro nivå kan undersøkelsesenheten være enkeltindivider, grupper, organisasjoner eller bedrifter. Men også en relasjon mellom to individer kan betraktes som en undersøkelsesenhet. Vi kan f.eks. være opptatt av relasjonen mellom lege og pasient. I studier på et makro nivå opererer vi gjerne med enheter som representerer summen av individuelle handlinger eller kollektive beslutninger (f.eks. kartlegging av markedsforhold eller maktforhold). Her vil undersøkelsesenhetene kunne være et lokalsamfunn (fylke, kommune, bydel), segment, bransje, nasjon, kultur, verdensdel, hele verdenssamfunnet eller hvilken som helst annen sosial gruppe.

Når vi snakker om egenskaper ved undersøkelsesenhetene, tenker vi på hvilke variabler vi trenger og hvilke verdier disse variablene kan måles i. Ønsker vi f.eks. å måle hva innbyggerne i Oslo kommer til å stemme ved neste kommunevalg, vil det være en rekke variabler kan være interessante. På grunn av faktorer som tid, penger, kompetanse og relevans er det hverken mulig eller ønskelig å inkludere alle. Vi må velge ut de mest interessante for problemstillingen vår. Arbeidet bør starte med en bred og omfattende liste (ide analyse), for så å arbeide seg frem til det man anser for å være et realistisk informasjonsbehov. Noen aktuelle variabler vil kunne være:

a) Bakgrunnsvariabler:

- Demografi (F.eks. kjønn, alder, inntekt, utdanning og husstandstørrelse)

b) Atferdsvariabler:

- Hvilket parti stemte vedkommende ved forrige stortingsvalg ?

Foruten å kartlegge hvilke undersøkelsesvariabler prosjektet bør omfatte, er det viktig at vi samtidig kartlegger hvilke verdier disse variablene kan måles i (Nominal-, ordinal-, intervall- og rationnivå). Dette fordi variablenes målenivå har direkte betydning for hvilke metoder vi kan benytte oss i forbindelse med datainnhenting, dataregistreringen og -analysen. Husk at kvalitative data aldri vil befinne seg på intervall- eller forholdstall nivå. Kun kvantitative metoder som produserer kvantitative data kan befinne seg på de to øverste nivåene.