Når man har kommet frem til en god og presis problemdefinisjon, er neste oppgave å lage et forskningsdesign. Dette stadiet kalles også for prosjektutformingsstadiet, og går ut på å lage en overordnet plan over hvordan man skal gå frem for å løse prosjektet.

Professor Gilbert Churchill (Marketing Research -91) sammenligner denne fasen med det arbeidet arkitekten gjør når han skal bygge et hus. Konsktruksjonstegningene forteller hvordan planløsningen skal være, hvordan bærekonstruksjonen skal være og hvordan ulike deler av husket skal henge sammen. Det går an å bygge et hus uten en slik konstruksjonstegning, men utfallet er usikkert. På samme måte er det med forskningsprosjekter. Man kan fint sette i gang et prosjekt uten å tenke på helheten og målet, men sluttresultatet er usikkert. Det lønner seg derfor å utarbeide et detaljert forskningsdesign før man setter i gang et forskningsprosjekt eller markedsundersøkelse.

Å velge riktig forskningsdesign er imidlertid ikke problemfritt, da det mange forhold som spiller inn og påvirker valget. Generelt kan vi si at arbeidet med forskningsdesignet består av fire ulike oppgaver som må ses i en sammenheng når vi skal velge forskningsdesign:

• Formål og problemets karakter
• Kartlegge data/informasjons behov
• Velge metode for datainnhenting og operalisering.
• Utarbeide utvalgsplan