Ansvarlig redaktør og daglig leder for OnNet AS. Utdannet Diplom økonom og -markedsfører fra NMH/BI, med mellomfag i markedskommunikasjon. Innefor samfunnsvitenskapen kan man i utgangspunktet velge å angripe en problemstilling fra to perspektiv. Man kan velge en induktiv eller en deduktiv fremgangsmåte. Velger man en induktiv fremgangsmåte ønsker man å observere forskningsobjektene for å komme frem til en teori om et fenomen (f.eks. hvorfor salget går ned). Velger man en deduktiv fremgangsmåte er utgangspunktet det motsatte. Man har en teori om et fenomen som man ønsker å teste holdbarheten og riktigheten av (f.eks. nedgangen i salget skyldes den økte konkurransen i markedet). Hvilket av disse to perspektivene man velges vil i stor grad avgjøre hvordan man formulerer problemet og analyserer situasjonen.
De fleste undersøkelser velger en deduktiv fremgangsmåte. Dvs. at de tar utgangspunkt i en teori. Årsaken til at de fleste velger dette er flere. De viktigste årsakene er:
Modeller er nyttige fordi de klargjør hvilke variabler vi skal måle og hvilke sammenhenger vi skal analysere. Jo mer presist vi klarer å modellere beslutningsproblemet, desto enklere blir de neste fasene i forskningsprosessen. Og jo mer flinke vi er til å definere en relevant modell, desto mer sannsynlig er det at undersøkelsen framskaffer den informasjon som gir bedre beslutninger (F.Selnes -94).
Har man f.eks. lansert et nytt produkt på det norske markedet uten at produktet har slått til som forventet, finnes det mange mulig måter å angripe hovedproblemet på for å komme frem til beslutningsproblem, som igjen danner grunnlaget for undersøkelsesproblemet.
For å løse følgende hovedproblem:
"Hvorfor har salget av produkt X på det norske markedet sviktet ?"
kan man f.eks. velge å ta utgangspunkt i en teori eller modell fra markedsføringslitteraturen. Aktuelle teorier/modeller i dette tilfelle vil f.eks. være: