Innefor samfunnsvitenskapen kan man i utgangspunktet velge å angripe en problemstilling fra to perspektiv. Man kan velge en induktiv eller en deduktiv fremgangsmåte. Velger man en induktiv fremgangsmåte ønsker man å observere forskningsobjektene for å komme frem til en teori om et fenomen (f.eks. hvorfor salget går ned). Velger man en deduktiv fremgangsmåte er utgangspunktet det motsatte. Man har en teori om et fenomen som man ønsker å teste holdbarheten og riktigheten av (f.eks. nedgangen i salget skyldes den økte konkurransen i markedet). Hvilket av disse to perspektivene man velges vil i stor grad avgjøre hvordan man formulerer problemet og analyserer situasjonen.

De fleste undersøkelser velger en deduktiv   fremgangsmåte. Dvs. at de tar utgangspunkt i en teori. Årsaken til at de fleste velger dette er flere. De viktigste årsakene er:

• En deduktiv fremgangsmåte er forbundet med færre usikkerhetsmomenter enn en induktiv fremgangsmåte. Man vet hva man skal studere og se etter, det vet man ikke like sikkert når man velger en induktiv fremgangsmåte.
• En deduktiv fremgangsmåte skaper større klarhet enn induktiv fremgangsmåte. Verden er komplisert nok som den er. De fleste ønsker derfor å ha det klart for seg hva de skal studere og teste før de setter i gang undersøkelsen. Siden en teori er en forenklet bilde av virkeligheten, finner mange den hjelpen de trenger ved å ta utgangspunkt i en teori.
• Man kan komme frem til empiriske data. Siden en deduktiv fremgangsmåte går ut på å teste ut om virkeligheten stemmer overens med teorien, kan denne fremgangsmåten fremskaffe empiriske data. Det vil si informasjon om noe er "statistisk/bevislig sant". Slik informasjon kan ikke en induktiv fremgangsmåte gi deg, da studiet går ut på å komme frem til en antagelse (teori) som forklarer et problem eller et fenomen.
• Tidsaspektet. Det tar som regel vesentlig lengre tid gjennomføre en forskningsprosjekt med et induktivt utgangspunkt, enn et prosjekt som er basert på en teori. Dette fordi det kreves langvarige studier av fenomenet for at det skal være mulig å komme frem til den informasjonen man trenger for å kunne trekke noen konklusjoner.
• Kunnskap. Det kreves mer og annerledes kunnskap av dem som planlegger å gjennomføre et prosjekt med et induktiv utgangspunkt enn et deduktivt. Å studere et fenomen for å komme frem til en teori om fenomenet krever spesielle egenskaper av de som skal gjennomføre studiet/undersøkelsen. F.eks. kunnskap innen psykologi, forbrukeradferd, sosiologi, antropologi, samfunnsvitenskap og kommunikasjon.

Modeller er nyttige fordi de klargjør hvilke variabler vi skal måle og hvilke sammenhenger vi skal analysere. Jo mer presist vi klarer å modellere beslutningsproblemet, desto enklere blir de neste fasene i forskningsprosessen. Og jo mer flinke vi er til å definere en relevant modell, desto mer sannsynlig er det at undersøkelsen framskaffer den informasjon som gir bedre beslutninger (F.Selnes -94).

Har man f.eks. lansert et nytt produkt på det norske markedet uten at produktet har slått til som forventet, finnes det mange mulig måter å angripe hovedproblemet på for å komme frem til beslutningsproblem, som igjen danner grunnlaget for undersøkelsesproblemet.

For å løse følgende hovedproblem:

"Hvorfor har salget av produkt X på det norske markedet sviktet ?"

kan man f.eks. velge å ta utgangspunkt i en teori eller modell fra markedsføringslitteraturen. Aktuelle teorier/modeller i dette tilfelle vil f.eks. være:

• AIDA - modellen
• Kjøpsprosessen
• Adopsjonsprosessen