Mens temavalget definerer hvilke problemområde man skal utforske, skal det gå frem av undersøkelsesproblemet hvilke konkrete problemer man ønsker å løse. Hva er forskningsspørsmålene ?

Man bør ta utgangspunkt i beslutningsproblemet og prøver å finne svar på hva, hvem, hvor, hvordan, når og hvorfor, før man foretar den endelige formuleringen av undersøkelses-problemet (Kane-85).

Med utgangspunkt i emnet "ungdomskriminalitet" kan vi ta følgende eksempel:

• Hva ønsker vi kunnskap om ?

• Hva er ungdomskriminalitet (hva menes med begrepet) ?

• Hvem er ungdomskriminelle (hvem ønsker vi å vite noe om) ?

• Hvor ønsker du å forske på emnet ? I hele landet eller i kun et begrenset område ?

• Hvordan. Er du interessert i hvordan de unge ble kriminelle eller kanskje hvordan de reagerte på dom og fengselsopphold ?

• Når. Hvilket tidsrom ønsker du å undersøke ?

• Hvorfor vil du undersøke dette. Hva er formålet med undersøkelsen ?

• Hvilke konsekvenser har det å få kunnskap om dette emnet ? (Halvorsen - 93)

Først når man har besvart hvert spørsmål er besvart på en skikkelig måte, har en forutsetninger til å formulere det man ønsker å studere i en eller flere setninger. Ofte kan det lønne seg å starte med å definere forskningsprosjektets målgruppe. Hvem retter undersøkelsen seg mot ? Før man har svart på dette spørsmålet er det umulig å identifisers forskningsobjektene.

Med utgangspunkt i temaområdet "ungdomskriminalitet" kan f.eks. problemstillingen formuleres slik:

Det er ønskelig at problemstillingen forankres i en eksplisitt teoretisk referanseramme. Strategiske beslutninger vedrørende datatyper, enheter, variabler, verdier bør kunne begrunnes i forhold til problemstillingen og dens teorireferanser (J. Brinkman - 93).

Noe av det viktigste i en problemstilling er at det opplyses hvilke enheter og variabler undersøkelsen handler om. Av interesse er ikke minst hvilke avhengig variabel som undersøkelsen ønsker å si noe om - hvordan denne ventes å variere, og hvilke uavhengige variabler som kan tenkes å forklare variasjonen. Dersom en f.eks. ønsker å forklare individuell kjøpshyppighet, merkelojalitet, partipreferanse, alkoholforbruk o.l., vil en ofte måtte trekke inn en rekke "sosiologiske" variabler (J.Brinkmann - 93).. Av interesse er ikke minst hvilke avhengig variabel som undersøkelsen ønsker å si noe om - hvordan denne ventes å variere, og hvilke uavhengige variabler som kan tenkes å forklare variasjonen. Dersom en f.eks. ønsker å forklare individuell kjøpshyppighet, merkelojalitet, partipreferanse, alkoholforbruk o.l., vil en ofte måtte trekke inn en rekke "sosiologiske" variabler (J.Brinkmann - 93).

En svært presis måte å formulere en problemstilling på er i form av en hypotese. Det betyr å formulere den i påstands form.

Hovedregelen er at problemstillingen bør defineres så presist som overhode mulig, slik at faren for misforståelser blir minimal. Men det er samtidig en kjensgjerning at ikke alle problemstillinger lar seg formulere like presist. Hvor presis problemstillingen kan formuleres er i stor grad avhengig av tilnærmingsmåten. Det vil si om vi velger å foreta en hypotetisk-deduktiv fremgangsmåte, hvor presiseringen av problemstillingen skjer ved å lage hypoteser, eller om man velger induktiv angrepsmåte, hvor man sjelden har en helt presis problemstilling før en starter datainnhentingen.

De to vanligste feilene en gjør når problemstillingen skal utformes er:

• man velger en problemstilling som er altfor vid

• man velger problemstillingen på en altfor kronglete måte.

Selv om det legges ned mye tid på å formulere en presis problemstilling, er en likevel ikke garantert mot senere skuffelser. Det kan bli nødvendig å reformulere problemstillingen eller å avgrense den ytterligere. Ofte viser det seg at den opprinnelige problemstillingen er lite relevant ut fra det empiriske materiale, eller at dataene ikke lar seg innhente av en eller annen grunn.