De finnes naturlig nok ingen "beste måte" å generere ideer på. Til det er det for mange ukjente faktorer som påvirker prosessen. Erfaringer viser likevel at individenes latente kreativitet ofte blokkeres av individuelle, organisatoriske eller kulturelle faktorer. For å redusere disse barrierene, finnes det ulike idègenereringsmetoder vi kan benytte oss av for å komme frem til nye ideer som kan danne grunnlaget for en fruktbar problemstilling. Idegenereringsmetodene gir ingen ferdigproduserte problemstillinger, men et sett råideer som kan brukes som utgangspunkt for valg av problemstilling.

En forutsetning for at bruken av disse idegenereringsmetoder skal gi ønsket resultater, er at vi tar hensyn til metodenes egenart. Selv om hver enkelt idegenereringsmetode krever sine spesielle forberedelser, bør man følge de generelle rådene som er gjengitt under.

1. Møtelederen må være fortrolig med metoden. Ofte gjelder dette også de øvrige prosjekt deltakerne.

2. Møtelederen må være engasjert og "innlest" i problemområdet. Vedkommende som leder idemøtet må forsøke å holde interessen oppe ved å komme med spørsmål, stimulere til åpenhet og balansere dominerende enkeltindivider.

3. Møtelederen må tillate frihet i gruppen, men likevel passe på at man holder seg til emnet.

4. Temaområdet (problem/forskningsområdet) må defineres og være så klart uttrykt som mulig, selv om man vil komme til å oppleve å måtte omdefinere dette flere ganger i løpet av prosessen.

5. Valg av deltakere må skje slik at individene er sterkt motivert for å løse problemet og at gruppen blir sosialt homogen og tverrfaglig.

6. Alle metodene krever mer eller mindre trening. Skru derfor ikke forventningene for høyt opp allerede fra starten.

Eksempler på idegenereringsmetoder som kan benyttes i denne sammenheng er:

• BRAINSTORMING.
• Omvendt brainstorming
• Sjekklistemetoden
• Attributtliste
• Collective Notebook (CNB)
• Morfologisk analyse
• SIPS metoden