- Foreligger det en beslutningssituasjon og hvilke beslutningsalternativer finnes?

Det har lite hensikt å gjennomføre en markedsundersøkelse hvis det ikke foreligger en beslutningsituasjon, og for at det skal foreligge en beslutningsituasjon, må det foreligger alternative valg. Lar problemet seg ikke løse, er det lite hensiktsmessig å bruke tid og penger på en markedsundersøkelse. Avdekker ikke situasjonen ingen beslutningsalternativer, dvs. ingen handlingsalternativer, bør man tenke seg nøye om av to grunner (F.Selnes -94):

• Enten har man ikke analysert beslutningsproblemet grundig nok
• eller så har man et "skinnproblem" (et ikke reelt problem)

Er beslutningssituasjonen og beslutningsalternativene uklare kan det lønne seg å foreta en pilotundersøkelse, basert på et eksplorerende design. Når beslutningssituasjonen er identifisert, er neste oppgave å avgrense problemområdet.

La oss si at man har kommet frem til at beslutningssituasjonen er å velge rett prispolitikk for et produkt som skal introduseres for et nytt segment. Beslutningsalternativene her vil være mange, men et grunnleggende spørsmål vil være om man skal velge en lavpris eller høypris profil i segmentet. For å kunne avgjøre dette trenger man informasjon om konkurransen og hvordan segmentet vurderer prisparametret i forhold til faktorer som f.eks.:

• Nytteverdi
• Sosial verdi/identitet
• Tilgjengelighet
• Innkjøpsrelasjon

Det er ikke mulig å komme med en fasitløsning for hvordan man bør angripe et beslutningsproblem eller hvordan situasjonsanalysen bør utføres. Modellen under bygger på erfaringer, og er en arbeidsmodell som har vist seg å være andvendelig for de fleste problemstillinger.

• Identifisering av beslutningssituasjon og beslutningsalternativer
• Avgrensning av problemområdet
• Situasjonsanalyse av problemområdet
• Karlegging av forskningsprosjektets rammebetingelser
• Valg av problemstilling

De fleste forskningsprosjekt starter med en "briefing" fra oppdragsgiver, dvs. vedkommende som skal treffe beslutningen eller som er ansvarlig for å skaffe informasjonen som trengs for å treffe den. Briefingen vil som regel avdekke beslutningssituasjonen og de beslutnings-alternativene som oppdragsgiveren ønsker belyst. Etter "briefingen" bør man foreta en skrivebordsundersøkelse for å samler inn relevant sekundærdata som kan belyse problemområde, og som gjør det mulig å formulere en problemstilling som lar seg studere. Skrivebordundersøkelsen bør starte med en gjennomgang av de interne informasjonskildene, slik at man ikke bruker tid og penger på å skaffe informasjon som allerede foreligger i organisasjonen. Etter gjennomgangen av de interne kildene, foretar man en lignende gjennomgang av de eksterne kildene. Viser det seg gjennom skrivebordundersøkelsen at det er viktige forhold ved beslutningssituasjonen som det ikke foreligger sekundærdata om, og som samtidig har betydning for valg av problemstilling, bør man gjennomføre ustrukturerte observasjoner av fenomenet vi mangler informasjon om, eller kontakte ressurspersoner som kan belyse problemområdet med sin kompetanse og erfaringer. En slik fremgangsmåte vil normalt skaffe oss informasjonen vi trenger i det videre arbeidet med forskningsprosjektet.