Bruker vi to forskjellige metoder i samme prosjekt kalles det en metodetriangulering. Metodetriangulering går med andre ord ut på at vi angriper et problem fra to forskjellige perspektiv for å finne et tredje. Direkte og indirekte metoder kan i en metodetriangulering kombineres slik:- Først brukes en indirekte - deretter en direkte metode.
- Først brukes en direkte - deretter en indirekte metode.
- Vi bruker begge metodene samtidig.
Av disse tre mulig metodetrianguleringene er kombinasjon nr. 2 utvilsomt den minst benyttede. Ofte er det hensiktsmessig å gå ut i markedet og titte, se på hvordan undersøkelsesenhetene lever, jobber, og prøve å danne seg et eget bilde av hvordan "virkeligheten" er. Har man det ikke klart for seg hva man skal studere, er det lurt å velge en indirekte metode for å danne seg et subjektivt bilde som man senere kan teste ved en direkte metode. Ved å først benytte oss av en indirekte metode kan vi skaffe oss et bilde av problemstillingen vår, som danner grunnlaget for formuleringen av den eksakte problemstillingen for den direkte metoden som skal løse problemstillingen.
Kvalitative og kvantitative metoder kan i en metodetriangulering kombineres slik:
Først bruker vi en kvantitativ- deretter en kvalitativ metode
Først bruker vi en kvalitativ- deretter en kvantitativ metode
Vi bruker begge metodene samtidig
Den vanligste formen for metodetriangulering er utvilsom pkt. 2. Først gjennomføres det en kvalitativ undersøkelse for å skaffe data som kan brukes for å etablere en hypotese. Når hypotesen er lagd, gjennomføres det så en kvantitativ undersøkelse for å teste hypotesen empirisk. Dvs. om den er statistisk sann.