• direkte- og indirekte metoder.
• kvantitative- og kvalitative metoder.

Forskjellen mellom direkte- og indirekte metoder kan illustreres slik:

Direkte metoder er en samlebetegnelse vi bruker for å beskrive de metoder vi kan benytte for å studere virkeligheten direkte. Eksempler på bruk av slike metoder er markedsundersøkelser som tar sikte på å intervjue respondentene (intervjuobjektene/de man ønsker å studere). I stede for å observere handlingen direkte, kan vi i stede lete etter og registrere de fysiske "spor" som handlingene etterlater seg i omgivelsene. Dette kalles indirekte metoder. Eksempel på en indirekte metode er å se på hvor slitt det er på gulvet rundt forskjellige museumsgjenstander og benytte graden av slitasje som mål på hvilke gjenstander som er mest populære blant publikum (Kane-85). Et annet eksempel er å studere folks livsstil ved å se på innholdet i deres søppelkasser (Halvorsen -93). er en samlebetegnelse vi bruker for å beskrive de metoder vi kan benytte for å studere virkeligheten direkte. Eksempler på bruk av slike metoder er markedsundersøkelser som tar sikte på å intervjue respondentene (intervjuobjektene/de man ønsker å studere). I stede for å observere handlingen direkte, kan vi i stede lete etter og registrere de fysiske "spor" som handlingene etterlater seg i omgivelsene. Dette kalles indirekte metoder. Eksempel på en indirekte metode er å se på hvor slitt det er på gulvet rundt forskjellige museumsgjenstander og benytte graden av slitasje som mål på hvilke gjenstander som er mest populære blant publikum (Kane-85). Et annet eksempel er å studere folks livsstil ved å se på innholdet i deres søppelkasser (Halvorsen -93).

Det andre hovedskillet i metodebruken går mellom kvantitative- og kvalitative metoder. De kvantitative metodene gir oss målbare data. Det vil si data som kan uttrykkes i tall eller andre mengdetermer, og brukes når vi ønsker å måle en variabel ved en undersøkelsesenhet, en sosial gruppe eller -prosess. Eksempler på kvantitative metoder er rene tellinger, labratori-eksprimenter og survey undersøkelser.

De kvalitative metodene er metoder vi benytter oss av når vi trenger informasjon som ikke lar seg kvantifisere eller måle i tallstørrelser. F.eks. publikums holdninger, interesser og preferanser til et bestem fenomen. De kvalitative metodene kan i motsetning til de kvantitative metodene ikke gi oss empiriske data. Det vil si informasjon som vi ved hjelp av statistiske metoder kan beregne sannsynligheten av. Det er derfor ikke mulig å generalisere resultatene de kvalitative metodene gir oss. Metodene brukes kun når vi ønsker å forstå et fenomen, i stede for å måle det. Metodene gir oss svar på; Hva, hvordan og hvorfor, men ikke hvor mange. Metodene er mye brukt som forundersøkelser for å for å etablere hypoteser som lar seg teste ved hjelp av kvantitative metoder. De kvalitative metodene er også mye brukt når vi trenger erstatningsobservatører. Det vil si når vi selv ikke kan skaffe oss direkte tilgang til førstehåndsinformasjonen. Vi kan si at mens det overordnede målet til de kvantitative metodene er å skaffe nøyaktig og pålitelig informasjon om en problemstilling, er målet til de kvalitative metodene å gi oss et helhetsbilde av problemstillingen. Nøkkelordet er fullstendighet, ikke nøyaktighet. Dette gjør at intervjueren/observatoren blir det kritiske leddet i datainnsamlingen når vi velger å benytte oss av en kvalitativ metode, i motsetning til instrumentet som er den mest kritiske faktoren ved innsamlingen av kvantitative data. Forskjellen mellom de kvantitative og kvalitative metodene er for øvrig grundig beskrevet gjennom hele denne interaktive boken.