"Innen formalvitenskapen (matematikk og logikk) foretas logiske slutninger, og det kan føres bevis for at de er sanne eller falske. I naturvitenskapen er målet å forklare naturlovmessigheter, dvs. å finne fram til årsakssammenhenger på fysiske og biologiske fenomener, som igjen gir grunnlag for prediksjon (forutsigelser) og kontroll. Kulturvitenskap (humaniora) ledes av interesse for å opprettholde og utvide forståelsen mellom mennesker (meningssammenhenger), mens samfunnsvitenskap har som mål å avdekke og forklare sosiale prosesser og sosial samhandling og forstå samfunnsforhold" (Halvorsen-1993).

Ut i fra overstående betraktning kan vi si at samfunnsvitenskapelige metoder er:

"å samle inn, organisere, bearbeide, analysere og tolke fakta om sosiale individer, -grupper, -relasjoner og -prosesser på en så systematisk måte at vi kan skaffe oss ny kunnskap om variabelens underliggende mønster og føre bevise for hvordan resultatene er fremkommet"

Samfunnsvitenskap er å studere sosiale forhold, med det mål å få bedre forståelse av samfunnet og markedet. Siden mennesker i langt større grad handler og tenker som et gruppemedlem enn som enkeltindivid, prøver samfunnsvitenskapen å forstå hvordan individer tenker og handler ved å studerer deres atferd i ulike sosiale grupper. Her ser vi på hvilke relasjoner som gjelder mellom gruppemedlemmene og gruppene, hva som påvirker og styrer norm- og rolledannelsen og de sosiale prosessene. Alt for å bli i bedre i stand til å forutsi, forstå og forklare menneskelig atferd og samfunnet.

At metodene gir oss forståelse vil si at metodene kan gi oss svar på hva som er hensikten, intensjonen eller meningen med atferden til de vi studerer. At metodene gir oss forklaringer betyr at riktig bruk av metodene kan gi oss svar på hvilke årsakssammenhengene som ligger bak problemstillingen.