"En teori er et forenklet bilde av virkeligheten"

Ordet teori kommer fra det greske verbet "teorein": beskue, betrakte, gjennomtenke, reflektere beskue, betrakte, gjennomtenke, reflektere. Oversatt fra latin betyr teori spekulasjon (Brinkman - 93).

En akademisk forklaring av teoribegrepet, er å si at en teori er en påstand som knytter sammen ulike teoretiske begreper og hypoteser om et fenomen. En litt mer folkelig definisjon er å si at en teori er et forenklet bilde av virkeligheten som er utformet slik at den kan danne utgangspunkt for empiriske undersøkelser.

Teori = Begreper + Hypoteser/påstander

Teorier formål er forenkle virkeligheten på en måte som gjør det lettere for oss å forklare og forutsi atferd og sammenhenger ved individer, grupper og prosesser. Teoriene oppsummerer og organiserer data, gir retningslinjer for datainnsamling og peker på hull i den datamessige verden. Forholdet mellom teori og data kan også ses på som en produktiv motsetning og konflikt, etter prinsippet om "survival of the fittest". Data samlet inn av forskere fra "virkeligheten" skal angripe og gjendrive uholdbare teorier til fordel for nye teorier. Idealet er en god sirkel eller spiral, der teori og data, alt etter hva som, inspirerer, videreutvikler eller bremser hverandre, gjennom gjensidig kontroll og prøving (J. Brinkmann -93).

Prinsippet om "The surival of the fittest"  kan illustreres ved hjelp av følgende modell:

Teorienes nytte blir avgjort av i hvilken grad det er mulig å teste deres gyldighet med data innsamlet fra "virkeligheten". Er det ikke mulig å konfrontere teorien med fakta (empiri) blir teorien abstrakt og ufruktbart. Vi kan si at teori uten empiri blir filosofi eller formallogikk, mens empiri uten teori blir empirisme. Problemstillinger som tar man utgangspunkt i flere teorier kalles det teoritriangulering.

I likhet med paradigmer og perspektiver vil teoriene vi har kunnskap om virke begrensede på hva vi legge merke til, og hvordan vi oppfatter virkeligheten. Teorier vi behersker vil vise oss veien til målet, avgjør hvilke perspektiver vi ser og styre hvilke problemstillinger som oppleves som interessante. Jo flere teorier vi behersker, jo flere muligheter og farer er vi i stand til å identifisere. I praksis har det vist seg at ingenting er så praktisk som en god teori !

Det er imidlertid vanskelig å avgjøre hva som er den rette, sanne eller den beste teorien, siden det ofte er snakk om nokså forskjellige typer teorier.

I følge J. Brinkmann (1993) kan man skille mellom:

• Almengyldige teorier. Teorier som er av generell karakter
• Begrensede teorier. Teorier som forklarer en bestemt hendelse eller fenomen.
• Empirisk teori. Empirisk påvist og testbar sammenheng mellom få eller mange variabler, som kan brukes til forklaringer og forutsigelser av hendelser.
• Samfunnsteori. Teori som prøver å forklare samfunnet.
• Systematisk teori. Teorier som prøver å systematisere begrepsapperatet med bruksverdi som referanseramme.
• Tradisjonell teori.
• Teori med middels rekkevidde.
• Hverdagsteori.
• Kritisk teori.