Forskning er i følge Popper å teste om det er hold i ideer og teorier ved hjelp av statistisk inferens. Et begrep som av F. Wenstrøp (1994) blir definert som en:

Velger man å se på forskningen i et slikt perspektiv, kan forskningsprosessen forklares slik:

• Vi tar utgangspunkt i en teori, ide eller påstand som vi ønsker å teste holdbarheten av. F.eks. hvor sannsynlig det er at Arbeiderpartiet kommer til å vinne neste Stortingsvalg.
• Teorien operasjonaliseres til to testbare hypoteser (forskningshypotese + nullhypotese).
• Ved hjelp av anerkjente statistiske metoder trekker vi et sannsynlighetsutvalg, slik at det er mulig å generalisere resultatene til å gjelde hele populasjonen.
• Deretter velger vi en kvantitativ datainnsamlingsmetode, systematiserer stikkprøven og analyserer den med hjelp av statistiske metoder, med det mål å enten kunne forkaste hypotesen (teorien) eller beholde den.
• En slik hypotese - deduktiv fremgangsmåte gjør det f.eks. mulig for oss å si at Arbeiderpartiet med 95% sikkerhet kommer til å få 45% av stemmene ved neste stortingsvalg, da innenfor en sikkerhetsmargin på f.eks. +/- 2%. Dvs. at vi med 95% sikkerhet kan si at Arbeiderpartiet kommer til å få mellom 43 - 47 % av stemmene ved neste valg.

I forhold til denne interaktive bokens syn er dette ingen god definisjon, da den ekskluderer alle former for kvalitative undersøkelser. Ikke alle fenomen lar seg kvantifisere i empiriske data, og det vil ikke alltid være mulig å generalisere forskningsresultatene ved hjelp av statistisk inferens. Ofte må vi velge en induktiv fremgangsmåte og basere oss på en kvalitative datainnsamlingsmetode for å kunne belyse problemstillingen. Dette fordi samfunns- og markedsforskning går ut på å studere sosiale individer, - grupper, og -prosesser, noe som gjør at informasjonen vi trenger svært ofte være av en slik art at den ikke lar seg kvantifisere i absolutte tallstørrelser. For eksempel vil dette være tilfellet når vi ønsker å kartlegge behov, motiv, normer, roller, holdninger og andre sosiale eller psykologiske trekk ved et individ eller en gruppe individer. En god definisjon av forskningsbegrepet må derfor inkludere bruk av både:

• Kvantitative datainnsamlingsmetoder
• Kvalitative datainnsamlingsmetoder

Heller ikke alle problemer lar seg angripe ved hjelp av en hypotese - deduktiv fremgangsmåte, slik Poppers definisjon av begrepet forutsetter. Hva gjør vi i de tilfellene vi ikke har noen teori som vi kan bruke som utgangspunkt for forskningen vår ? Svaret ligger i å velge en induktiv fremgangsmåte, hvor vi går ut i felten og samle inn informasjon som gir oversikt og innsikt i problemstillingen, som senere kan danne grunnlaget for formuleringen av en teori som vi kan teste gjennom en hypotese - deduktiv problemstilling. En god definisjon av forskningsbegrepet, må derfor inkludere bruk av både en:

• Deduktiv fremgangsmåte
• Induktiv fremgangsmåte

Forskjellen mellom en deduktiv- og induktiv fremgangsmåte har vi valgt å forklare i en egen artikkel i dette kapitelet.

Overstående forhold gjør at vi har valgt en bred definisjon av forskningsbegrepet. Vår definisjon av forskningsbegrepet er:

For at denne definisjonen av skal gi noen mening er det en forutsetning at man vet hva som legges i begrepene:

• Definisjon
• Enhet
• Variabel
• Sammenheng

La oss derfor avslutte gjennomgangen av forskningsbegrepet, ved å se litt nærmere på nøkkelbegrepene i definisjonen.