Dette er analyser som prøver å avdekke kundens anskaffelse og anvendelse av kapital, dens finansieringsstruktur og dens evne til å tåle tap. Den enkleste måten å skaffe seg oversikt over bedriftens finansieringsstruktur er ta utgangspunkt i kundens balanse og utarbeide et finansieringsskjema. Skjemaet under er hentet fra "Bedriftens økonomi" - Kjell G. Hoff (1995) og viser både bedriftens kapitalanskaffelse og -anvendelse og hvor stor del av de enkelte eiendeler som er finansiert av langsiktig og kortsiktig kapital.

Finansiert ved (kaptialanskaffelse

Hva er en god finansieringsstruktur ?

Anleggsmidlene må i sin helthet være finansiert med langsiktig kapital, det vil si egenkapital og langsiktig gjeld. Videre bør ca. halvparten om omløpsmidlene være finansiert av langsiktig kapital. Vanligvis betyr dette de minst likvide omløpsmidlene, som i praksis vil si varelagrene. Dette betyr at bedriften har en arbeidskapital tilsvarende halvparten av omløpsmidlene (Kjell G. Hoff - 95).

Egenkapital prosenten

Et vanlig mål for bedriftens soliditet er egenkapitalprosenten. Et mål som viser hvor stor del av eiendelene til kunden som kan gå tapt før det går utover din kredittgivning. Høy egenkapital prosent er derfor svært gunstig situasjon for kunder som du ønsker å knyttet et partnerskapforhold til. Egenkapitalprosenten beregnes slik:

Hvor høy egenkapitalprosenten bør være vil være avhengig av kapitalintensiviteten i virksomheten er og hvor stor den generelle forretningsmessige risiko er, påpeker Kjell G. Hoff. Et vanlig krav er at egenkapitalprosenten er større enn 20 % for at man skal kunne betrakte selskapet som solid m.h.t. egenkapitalprosenten.

Gjeldsgraden

Gjeldsgraden uttrykker forholdet mellom gjeld og egenkapital, og forteller hvor mange kroner det er i gjeld pr. krone egenkapital. En økende gjeldsgrad svekker soliditeten (Kjell G. Hoff). Gjeldsgraden beregnes slik:

Finansieringsgrad 1 og 2

Finansieringsgradene viser hvordan kundens kapital er anvendt og anskaffet. Vi skiller her mellom finansieringsgrad 1 og 2. Forholdstallene beregnes slik:

Finansieringsgrad 1 beskriver i hvilken grad anleggsmidlene er langsiktig finansiert. Forholdstallet bør være mindre enn 1, slik at den langsiktige kapitalen, i tillegg til å finansiere anleggsmidlene, også finansierer den minst likvide delen av omløpsmidlene. Finansieringsgrad 2 beskriver i hvilken grad resten av eiendelene, dvs. omløpsmidlene, er finansiert med kortsiktig gjeld. Dette forholdstallet bør derfor generelt være større enn 1 (Eklund & Knutsen - 94).

Rentedekningsgraden

Rentedekningsgraden er et mål for både soliditet og lønnsomhet, da den forteller i hvilken grad bedriften er i stand til å betale sine rentekostnader og evne til å påta seg større låneforpliktelser. Rentedekningsgraden beregnes slik:

Jo høyere rentedekningsgrad, desto bedre anledning har bedriften til å øke gjelden og dermed også handle med det. Rentedekningsgraden bør minst være i området 2 - 3 for at bedriften skal ha "noe å gå på" (Kjell G. Hoff).

Finansieringsgrad 1 beskriver i hvilken grad anleggsmidlene er langsiktig finansiert. Forholdstallet bør være mindre enn 1, slik at den langsiktige kapitalen, i tillegg til å finansiere anleggsmidlene, også finansierer den minst likvide delen av omløpsmidlene. Finansieringsgrad 2 beskriver i hvilken grad resten av eiendelene, dvs. omløpsmidlene, er finansiert med kortsiktig gjeld. Dette forholdstallet bør derfor generelt være større enn 1 (Eklund & Knutsen - 94).

Rentedekningsgraden

Rentedekningsgraden er et mål for både soliditet og lønnsomhet, da den forteller i hvilken grad bedriften er i stand til å betale sine rentekostnader og evne til å påta seg større låneforpliktelser. Rentedekningsgraden beregnes slik:

Jo høyere rentedekningsgrad, desto bedre anledning har bedriften til å øke gjelden og dermed også handle med det. Rentedekningsgraden bør minst være i området 2 - 3 for at bedriften skal ha "noe å gå på" (Kjell G. Hoff).

Med strømningsanalyser menes oppstillinger som viser kapitalanskaffelsen og kapitalanvendelsen i regnskapsperioden. Analysen skal fortell hva pengene er brukt til og hvor de kommer fra. Den enkleste form for strømningsanalyse er kontantstrømanalyser, også kalt cash flow analyser. Kontantstrømanalysens formål er å vise hvilken kontantstrøm driften oppnådde i regnskapsperioden. Den kontantstrøm som bedriften selv genererer gjennom driften, er et uttrykk for bedriftens selvfinansieringsevne. Selvfinansieringsevnen beregnes i prinsippet slik (Eklund/Knutsen - 94):

   Resultat før skattekostnad
- Gevinst/tap ved salg av anleggsmidler
- Betalbar skatt
- Utbytte
+ Av- og nedskrivninger av anleggsmidler
= Periodens kontantstrøm fra driften

Bedriftens kontantstrøm fra driften over tid er den beste indikator på bedriftens overlevelsesevne. Uten tilstrekkelig kontantstrøm over tid vil bedriften verken ha mulighet til å avdra sine lån eller ha finansiell evne til å foreta nye investeringer (Kjell G. Hoff). Selvfinansieringsgraden til A/B kundene bør ligge på mellom 20 - 45 %.