Likviditetsanalysens formål er å kartlegge analyseobjektets evne til å betjene sine løpende betalingsforpliktelser, men det må samtidig presiseres at god lønnsomhet ikke nødvendigvis betyr at bedriften har god likviditet. Det er ingen naturlig sammenheng mellom lønnsomhet og likviditet.

For å kunne foreta en likviditetsanalyse er det imidlertid påkrevd med mindre omorganiseringer av balansen, hvor analyseobjektets omløpsmidler blir omgjort til likvide midler. Ikke alle omløpsmidlene lar seg gjøre om til likvide midler umiddelbart, vi må derfor skille mellom forskjellige gruppere av omløpsmidler. Vi skiller her normalt mellom:

• "mest likvide omløpsmidler"
• "minst likvide omløpsmidler".

Med mest likvide omløpsmidler mener vi omløpsmidler som i løpet av et kvartal kan omgjøres til likvider:

• Kontanter (kasse)
• Bankinnskudd og kassekreditt
• Kortsiktige aksjer og andre verdipapirer
• Kundefordringer
• Andre kortsiktige fordringer

Med minst likvide omløpsmidler mener vi omløpsmidler som ikke kan gjøres om til likvider i løpet av et kvartal. Normalt vil dette omfatte omløpsmidler som:

• Varelager (råvarelager, mellomlager og ferdigvarelager)
• Forskuddsbetalinger til leverandører
• Sikkerhet for leveranser, garantiforpliktelser o.l.
• Langsiktige fordringer og verdipapirer

Hvilke fordringer, aksjer o.l. som må anses som mest likvide og minst likvide omløpsmidler vil normalt fremgå av notene til årsberetningen.

Likviditetsgrad 1 og 2

Den vanligste formen for likviditetsanalyser er å beregne kundens likviditetsgrad. Et nøkkeltall som fremkommer ved å sammenligne størrelsen på kundens omløpsmidler med størrelsen på kundens kortsiktige gjeld. Likviditetsgrad 1 beregnes slik:

Likviditetsgrad 1 bør være større enn 2 (>2). Dvs. at over halvparten av omløpsmidlene er finansiert med langsiktig kapital (egenkapital og langsiktig gjeld).

Et annet likviditetstall er likviditetsgrad 2. Et likviditetstall som kun ser på de omløpsmidlene som lar seg raskt gjøre om til likvid kapital. Likviditetsgrad 2 beregnes slik:

For å kunne si at kunden har god likviditet bør likviditetsgrad 2 være større enn 1 (>1).

Hver imidlertid klar over at disse likviditetsgradene er statistiske målinger som viser likviditetsforholdet på et gitt tidspunkt. Sesongsvningninger, konkjunkturer, kundefordringer o.l. kunne påvirke likviditetsgraden betydning. Likviditetsgraden bør derfor kontrolleres ved jevne mellomrom for å få et godt bilde over kundens likviditetsutvikling.

Arbeidskapitalen

Størrelsen på og endringer i kunden arbeidskapital er et annet godt mål på kundens betalingsevne. Arbeidskapitalen kan beregnes på to måter:

Arbeidskapitalen må ikke under noen omstendigheter være negativ. Er den det vil bedriften normalt ha betalingsproblemer, såfremt de ikke har betydlig ubenyttet kassekreditt de kan flyte på. Endringer i arbeidskapitalen mellom to tidspunkt vil derfor kunne si oss noe om likviditets - utviklingen til kunden. Normalt bør man ikke innvilge kreditt til kunder som har en arbeidskapital på under 10% av driftsinntektene.

Omløpshastigheter

For å danne et enda grundigere bilde av betalingsevnen til kunden eller kundeemnet kan vi se nærmere på omløpshastighetene til kundens varelagre, den kredittid de sine kunder og den kredittid de selv får fra sine øvrige leverandører. Foruten å danne oss et bilde av likviditetssituasjonen kan disse nøkkeltallene ofte benyttes under salgssamtalen med kunder i forbindelse med økonomisk argumentasjon, ved å påvise hvordan ditt produkt vil kunne påvirke kundens omløpshastighet og likviditetssituasjon.

Varelagrets omløpshastighet og lagringstid

Med varelagrets omløpshastighet menes hvor mange ganger det skiftes ut i løpet av et år og dermed frigjør den kapital som ligger bundet i lagret. Varelagrets lagringstid forteller oss hvor mange dager varene ligger på lagret før de selges og går over til å bli kundefordringer eller, ved kontantsalg, kontanter. I industribedrifter spesifiserer vi varelagret i tre forskjellige grupper, og omløpshastighetene beregnes hver for seg (Kjell G. Hoff - 95):

Lagringstiden og omløpshastigheten til råvarelagret beregnes slik:

Lagringstiden og omløpshastigheten til varer i arbeid beregnes slik:

Dette er en relativ grov beregningsmåte, da den forutsetter at alle råvarene benyttes ved produksjonsstart og at lønnskostnadene påløper jevnt gjennom hele produksjonen (Kjell G. Hoff).

Lagringstiden og omløpshastigheten til ferdigvarelagret beregnes slik:

Siden handelsbedrifter (mellomhandlermarkedet) kun har ferdigvarelager, beregnes lagringstiden og omløpshastigheten slik:

Kundenes kredittid

På samme måte som du vurderer om kunden eller kundeemnet skal få invilget kreditt, yter ofte kunden din også kreditt til sine kunder. Lengden på den kredittid bedriften yter sine kunder, vil ha stor påvirkning på likviditeten. En kortes mulig kredittid medfører at leveransene raskt omgjøres til kontanter. Vi finner kundens kredittid ved å se på forholdet mellom det bedriften gjennom -snittlig har hatt bundet i kundefordringer og det bedriften har solgt på kreditt i perioden.