"Avkastning på den kapital som er ivestert i selskapet"

Renabilitet er m.a.o. et lønnsomhetsmål, og vi skiller i denne sammenheng mellom:

• Totalkapitalens rentabilitet
• Egankapitalrentabilitet

Totalkapitalens rentabilitet

Totalkapitalrentabiliteten angir hvor stor avkastning kunden har hatt på den samlede kapitalen som er bundet i bedriften, uavhengig av om det er gjeld eller egenkapital. Totalkapitalrentabiliteten vise m.a.o. totalkapitalens avkastning ved normal drift og ser helt bort fra eventuelle ekstraordninære inntekter og/eller kostnader. Nøkkeltallet beregnes slik:

Grunnen til at vi bruker gjennomsnittlig totalkapital og ikke bokført totalkapital i nevneren skyldes at den bokførte totalkapitalen kun forteller hvor stor kapital bedriften har ved periodens utløp, mens resultatet er opptjent i løpet av hele regnskapsperioden. Dette betyr at bedriften i løpet av perioden kan ha blitt tilført eller har avgitt kapital i forbindelse med denne verdiskapningen. Forskjellige mengder kapital kan derfor gjennom året vært med på å skape periodens resultat, noe som betyr at den bokførte totalkapitalen på langt nær trenger å gi et riktig bilde av kapitalsituasjonen. Ved å benytte den gjennomsnittlige totalkapital for perioden kan vi utligne denne skjevheten. Periodens gjennomsnittlige totalkapital finner vi ved å legge samme inngående (IB) totalkapital og utgående (UB) totalkapital, for deretter å dividere beløpet med 2.

Hvor høy bør kunden eller kundeemnets totalrentabilitet være ? Kravet vil variere fra bransje til bransje og må ses i sammenheng med den forretningsmessig risiko som råder. Jo større risikoen er, dess høyere bør totalrentabiliteten naturlig nok være. Men størrelsen må også ses i sammenheng med analyseobjektets finansieringsstruktur og finansieringskostnader. Kjell G. Hoff (1995) sier at totalrentabiliteten normalt bør være minst like høy som den gjennomsnittlige lånerenten analyseobjektet betaler for sine lån. Er totalkapitalen lavere, tjener ikke analyseobjektet nok til å forrente den samlede kapital som arbeider i selskapet.

En tommelfingerregel er her:

Ikke gi større kreditter til kunder eller kundeemner som ikke har en totalkapitalrentabilitet som ligge rundt 5 % høyere enn den avkastning som en risikofri pengeplassering gir (bankrenten).

Størrelsen på kundens totale driftsinntekter har normalt stor betydning for resultatet. To verdifulle nøkkeltall får vi ved å dividerer og multipliserer totalkapitalrentabiliteten med driftsinntektene. Det første er kapitalens omløpshastighet. Et mål for hvor effektivt kunden klarer å utnytte sin samlede kapital. Eller sagt på en annen måte: Hvor store driftsinntekter bedriften har pr. krone som er bundet opp i bedriften.

Uttrykket forteller oss at kapitalens omløpshastighet øker dersom:

1. Bedriften øker sine driftsinntekter mer enn totalkapitalen øker
2. Bedriften klarer å opprettholde sine driftsinntekter med mindre totalkapital

Dersom nøkkeltallet for flere perioder øker, betyr det at kunden løpende forbedrer sin kapitalutnyttelse. Dess bedre bedriften klarer å utnytte kapitalen, dess mindre behov vil den ha for lån. Synker omløpshastigheten, kan dette bety at bedriften har overinvestert, eller at varelagret og/eller utestående fordringer hos kundene kan ha blitt for store. Dette øker som regel behovet for opplåning. Nøkkeltallet kan imidlertid gi noe for positivt bilde for eldre bedrifter sammenlignet med relativt like, yngre bedrifter. Eldre bedrifter har om oftest langt nedskrevne anlegg, noe som betyr lavere totalkapital enn i nye. Sannheten kan være at den eldre bedriften reelt sett står svakere, fordi den har et påtrengende behov for å erstatte nedslitt utstyr med nytt, noe som kan øke behovet for kapital betydelig (Kjell G. Hoff).

Det andre nøkkeltallet kalles resultatgrad og forteller oss hvor stor andel av hver krone omsatt som bedriften har til å forrente den totale kapital som er bundet i bedriften. Synker resultatgraden, vil totalkapitalrentabiliten reduseres, og øker resultatgraden vil også rentabiliteten øke (Kjell G. Hoff - 95).

Årsaken til at kapitalens omløpshastighet og resultatgraden er to viktig nøkkeltall i forbindelse med rentabilitetsvurderingene skyldes at kunden kan bedre sin rentabilitet ved å tjene mer for hver krone de selger, altså bedre sin resultatgrad, eller de kan prøve å øke kapitalens omløpshastighet gjennom å oppnå det samme resultat av driften med mindre bruk av kapital.

Egenkapitalens rentabilitet

Mens totalkapitalrentabiliteten angir bedriftens lønnsomhet, angir egenkapitalrentabiliteten hvilken avkastning eierne får på egenkapital de har tilført selskapet. For å beregne egenkapitalrentabiliteten legger vi til grunn bedriftens gjennomsnittlige egenkapital og resultatet etter at alle finanspostene er fratrukket, dvs. resultat før ekstraordinære poster. Grunnen til at vi bruker gjennomsnittlig egenkapital og ikke bokført egenkapital, er den samme som for bruken av bokført totalkapital. Forskjellig mengde egenkapital kan ha bidratt til resultatet som er oppnådd. Ved å bruke gjennomsnittlig egenkapital prøver vi å utjevne slike skjevheter.

Det er også mulig å beregne egenkapitalrentabiliteten etter skatt. Skattekostnaden for året oppgis i resultatregnskapet, og denne trekke fra resultatet før ekstraordinære poster (Kjell. G. Hoff - 95).

Det er ikke mulig å angi hvor høy egenkapitalrentabiliteten bør være, men siden dette er en risikokapital stilles det normalt høye krav til avkastning. Hvor stort risikotillegg som bør beregnes vil være avhengig av den enkelte bedrifts forretningsmessige risiko. Et generelt råd er at egenkapitalrentabiliteten bør være 3 - 5 ganger høyere enn innskuddsrenten i banken.

Driftsmargin

Driftsmarginen er et annet nøkkeltall som ofte benyttes, da driftsmarginen viser hvor mye omsetningen (driftsinntektene) kan synke før analyseobjektet begynner å tape penger.

Jo større driftsmargin analyseobjektet har, jo større tap tåler også analyseobjektet. Driftsmarginen varierer imidlertid sterkt fra bransje til bransje, men ved å sammenligne analyseobjektets driftsmargin opp mot bransjetall eller gjennomsnittstall fra eget SMS man raskt skaffe seg et bilde av hvor store konjunktur -svingninger analyseobjektet vil tåle før det går utover driften og deres evne til å betale sine forpliktelser. Slike betraktninger er spesielt viktig når analyseobjektets LTV skal beregnes eller når vi snakker om å innvilge langsiktige kreditter som er et direkte resultat av en langsiktig investering fra kundens side (kreditter som ikke umiddelbart lar seg si opp og inndrive).