Siden vi sjelden eller aldri vil ha tilgang til internregnskapet til analyseobjektet vårt, må vi som regel basere regnskapsanalysen på analyseobjektets finansregnskap. At vi ikke kan benytte oss av intern regnskapet er selvfølgelig en svakhet, da tallene i finansregnskapet ofte er "sminket". Forskjellen mellom disse regnskapene, også kalt ekstern- og interregnskapet, kan forklares slik:

a) Finans/ekstern regnskapet

Finansregnskapet er det offisielle regnskapet, og er det regnskapet som presenteres for offentligheten. F.eks. eiere, aksjonærer og skattemyndighetene. I selskapsloven, aksjeloven og skatteloven finnes det detaljerte regler for hvordan dette regnskapet skal føres. Regnskapene fra de forskjellige kundene er derfor ofte sammenlignbare, da de bygger på de samme bokføringsreglene. Imidlertid skal vi være klar over at disse regnskapene sjelden gir det rette bilde av analyseobjektets økonomiske situasjon, da det er utarbeidet for å betale minst mulig skatt eller gjøre et god inntrykk på kreditorene selskapet er avhengig av. Finansregnskapet som viser utviklingen de siste tre årene kalles årsregnskapet og består av følgende hoveddeler:

• Resultat og balanse
• Noter (tilleggsopplysninger til tallene i resultat og balansen)
• Årsberetning (fra styret og adm.dir)
• Revisors beretning (revisors uttalelse om regnskapets innhold og presentasjon)

b) Drifts/intern regnskapet
Driftsregnskapet er bedriftens interne regnskap og brukes i forbindelse med økonomistyringen. Det er ikke påbudt å føre et slikt regnskap, men alle større bedrifter gjør det. Fordelene med driftsregnskapet i forhold til finansregnskapet er at man står fritt når det gjelder valg av vurderingsprinsipper, og man trenger ikke å offentliggjøre resultatene. Det er derfor liten grunn til å skjele til skattemyndighetene og kreditorene når man skal utarbeide dette regnskapet. Siktemålet er ene og alene å finne fram til en så korrekt resultatberegning som mulig og fremskaffe en oversikt over den verdiskapningen som skjer i bedriften. Normalt legger driftsregnskapet hovedvekten på å belyse lønnsomheten av primæraktivitetene.

Siden driftsregnskapet ikke er bundet av noen former for restriksjoner, kan man legge til grunn de vurderingsnormene man selv mener er de mest korrekte ut fra et bedriftsøkonomisk syn.

Selv om driftsregnskapet er det regnskapet som gir et mest korrekt bilde av den økonomiske situasjonen til analyseobjektet, vil vi sjelden ha tilgang til dette regnskapet. Vi må derfor nøye oss med å bygge analysene våre på finansregnskapet. Av samme grunn unnlater vi å komme noe nærmere på dette regnskapet i denne gjennomgangen.

La oss starte med å se litt nærmere på hvilke hoveddeler finans/årsregnskapet består av, før vi kommer nærmere inn på hvilke nøkkeltall vi bør se etter.

1. Årsregnskapets hoveddeler

Årsregnskapet består av to hoveddeler:

• Resultatregnskap
• Balanse

1.1 Resultatregnskapet
Resultatetregnskapet viser hvilke inntekter og utgifter bedriften har hatt i regnskapsperioden. M.a.o analyse-objektets resultat før og etter skatt.
Resultatetregnskapet viser hvilke inntekter og utgifter bedriften har hatt i regnskapsperioden. M.a.o analyse-objektets resultat før og etter skatt.

Aksjeloven krever at resultatregnskapet skal inndeles i følgende hoveddeler i sin fremstilling:

• Driftsinntekter og driftskostnader
• Driftsresultat (Inntekt - kostnad av driften)
• Finansinntekter og finanskostnader
• Resultat av finansinntekter og finanskostnader
• Resultat før ekstraordinære inntekter og kostnader
• Ekstraordninære inntekter og kostnader
• Resultat av ekstraordinære inntekter og kostnader
• Resultat før skattekostnad
• Skattekostnad
• Årsoverskudd
• Oppskrivninger og overføringer
• Oppskrivning av anleggsmidler
• Anvendelse av oppskrivningsmidler
• Disponering av årsoverskudd og egenkapitaloverføring.

1.2 Balansen
Balansen angir analyseobjektets verdier. I årsregnskapet fremstår balansen som en "vekt" bestående av en debet og kredit side (venstre og høyre side). Debetsiden viser bedriftens kapitalanvendelse, mens kreditsiden viser kapitalanskaffelsen (Hvordan bedriften har skaffet seg disse pengene). Enkelte kaller debet for "aktiva" og kredit for "passiva", men betydningen er den samme. Oppbygningen av balansen er vist i modellen under.
Balansen angir analyseobjektets verdier. I årsregnskapet fremstår balansen som en "vekt" bestående av en debet og kredit side (venstre og høyre side). Debetsiden viser bedriftens kapitalanvendelse, mens kreditsiden viser kapitalanskaffelsen (Hvordan bedriften har skaffet seg disse pengene). Enkelte kaller debet for "aktiva" og kredit for "passiva", men betydningen er den samme. Oppbygningen av balansen er vist i modellen under.

Debet (aktiva) siden av balansen viser hvordan bedriften har disponert sin kapital. Investeringene og kapital-anvendelsen til bedriften kommer i balansen frem som: 

• Omløpsmidler
• Anleggsmidler

Omløpsmidler
Med omløpsmidler mener vi; "eiendeler som ikke er bestemt til varig eie eller bruk". De vanligste formene for omløpsmidler er:
Med omløpsmidler mener vi; "eiendeler som ikke er bestemt til varig eie eller bruk". De vanligste formene for omløpsmidler er:

• Kasse
• Bankinnskudd
• Kundefordringer
• Kortsiktige kapitalplasseringer
• Råvarelager
• Varer under arbeid
• Ferdigvarelager

Anleggsmidler
Med anleggsmidler mener vi; "eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for selskapet". De vanligste formene for anleggsmidler er:
Med anleggsmidler mener vi; "eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for selskapet". De vanligste formene for anleggsmidler er:

• Bygninger og fast eiendom
• Anlegg under oppføring
• Produksjonsanlegg og maskiner
• Inventar
• IT - teknologi og kontormaskiner
• Biler, skip o.l.
• Immaterielle eiendeler (patenter, goodwill, o.l.)
• Langsiktig kapitalplasseringer og fordringer (aksjer i datterselskaper, andre aksjer, obligasjoner, andre verdipapirer, utsatt skattefordel, andre fordringer), maskiner, bygninger og biler.

Kredit (passiva) siden av balansen viser hvordan bedriften har skaffet seg kapitalen. Dvs. hvor stor andel av selskapets kapital som er gjeld og egenkapital. På gjeldssiden skiller vi mellom kortsiktig - og langsiktig gjeld. Kortsiktig gjeld er gjeld som forfaller til betaling innen ett år. Alt annet er langsiktig gjeld.