Alle komposisjoner må ha kontraster for å skape liv. Bruk av kontraster er kanskje det viktigste virkemiddel innen grafisk/visuell design og layout, da riktig bruk av kontraster gjør det lettere å oppfatte budskapet og skille de ulike elementene fra hverandre. I tillegg skaper kontraster liv, samtidig som bruk av kontraster sørger for at siden ikke blir kjedelig. Og sist men ikke minst så har man muligheten til å styre leserens "bevegelsesretning" ved riktig bruk av kontraster. Det finnes imidlertid mange måter å skape kontraster på. De to vanligste grupperingene er imidlertid:

1. Fargekontraster

2. Kontrast ved typografi

FARGEKONTRASTER.

Fargeforsker Johannes Itten (1887-1967) regnet med sju fargekontraster i sin fargelære.

Kontrast oppstår når en tydelig kan skille farger fra hverandre. Maksimale kontraster får en ved å forsterke forskjellige fargevirkninger til det ytterste, f.eks. svart mot hvitt eller kalde farger mot varme. Skal man arbeide med farger, er et viktig å vite noe om betydningen av de ulike kontrastene.

1. Farge - mot - farge - kontrast

Her kan man sette alle mulige farger mot hverandre. Fargene kan være reine, de kan blandes med hverandre, og de kan blandes med svart eller hvitt. Dette regnes som den enkleste kontrasten å arbeide med, da den ikke stiller store krav til fargesynet.

2. Lys - mørk - kontrast

For maleren er fargene svart og hvitt de sterkeste midlene til å beskrive lys og mørke. I tillegg får gråtonene som finnes mellom disse ytterpunkt, stor betydning for uttrykket. En kan også blande svart og hvitt med alle farger for å oppnå denne kontrasten. Gul er den lyseste fargen og blåfiolett den mørkeste.

3. Kald - varm - kontrast

Når kalde farger settes mot hverandre, får vi kald - varm kontrast. Til de kalde fargene regnes vanligvis gulgrønt, grønt, blågrønt, blått, blåfiolett og fiolett. Varme farger er gult, gulorgange, oransje, oransjrød, rødt og rødfiolett. Størst oppnåelig kald - varm kontrast er rødorange mot blågrønn.

4. Komplementærkontrast

To komplementærfarger trekkes mot hverandre samtidig som de står i fullstendig motsetning til hverandre. Ved å bruke komplementærfarger ved siden av hverandre kan man få den størst oppnåelige lyskraften. Det rare er at øyet forlanger en komplementærfarge til den fargen vi ser. Finnes det ikke noen komplementærfarge, fremkaller øyet det selv (etterbilde, simulantvirkning)

5. Simulantkontrast

Simulantkontrast (induksjon) oppstår når øyet samtidig (simultant) som det ser på en farge, prøver å framkalle komplementærfargen. Denne samtidigheten finnes ikke i virkeligheten, den er en fargeopplevelse i øyet. Simultankontrast kan vi få ved å male en farge mot en grå bakgrunn som har samme fargestyrke som den reine fargen, eller mot en bakgrunn av andre reine farger med samme fargestyrke. Vi kan altså unngå simulanvirkning ved å bruke ulik fargestyrke (lyshetsgrad) på fargene.

6. Kvalitetskontrast

Motsetninger mellom reine og urene farger får denne kontrasten. Når reine farger gjøres mer eller mindre mettet, mister de sin fargestyrke. Hvis en blander en rein farge med hvitt, svart, grått eller komplementærfarger, forandres fargens renhetsgrad og valør, dvs. kvaliteten forandres.

7. Mengdekontrast

Størrelsesforholdet mellom to eller flere fargeflager gir mengdekontrast. Problemet er å finne ut hvor mye en kan bruke av hver farge uten at noen stikker seg fram mer enn de andre. Fargenes størrelse i flaten og fargestyrken virker inn på balansen.

  KONTRAST VED TYPOGRAFI.

Skriftskontraster oppnås ved å bruke forskjellige skrifttyper og skriftstørrelser på en og samme side. Siden det er lett å oppnå slike kontraster, er dette et virkemiddel som brukes i stor utstrekning i alle former for visuell kommunikasjon. Under følger noen eksempler på kontrastformer.

a) Formkontrast.

Kontrasten skapes ved å benytte skrifttyper eller bilder som har forskjellige former. F.eks. kursiv minuskler mot rette versaler, et rundt bilde mot et firkantet bilde, kalligrafisk skrift mot rette versaler eller grotesk mot antikva. Slike kontraster er m.a.o. lette å skape, og blir derfor ofte brukt. Sørg bare for at kontrasten blir tydelig slik at likhetspunktene blir for fremtredende. Det skaper konflikt istedenfor kontrast. F.eks. normal skriveskrift mot kursiv skriveskrift.

b) Strukturell kontrast.

Strukturell kontrast betyr at man skaper kontraster ved å benytte skrifter med forskjellig strukturell oppbygging. F.eks. skrift med forskjellige strektykkelser, blanding av skrift med seriffer med skrift som ikke har det.

c) Styrkekontrast.

Skapes ved å lage motsetninger mellom bokstavtyngden, fethetsgraden eller tykkelsen i to skrifter. F.eks. mager skrift mot fet skrift eller et lyst bilde mot et mørkt bilde. Ren styrkekontrast oppnår man imidlertid kun innen samme skriftsfamilie

d) Størrelse kontrast.

Oppnås ved å sette stor skriftsgrad mot en liten skriftgrad eller et stort bilde mot et lite bilde.

e) Fargekontrast

Fargekontraster oppnås f.eks. ved å sette kulørt farge mot sort eller en komlementærfarge.

f) Flate kontrast

Oppnås ved sideformatets,  tekstgruppens og luftrommets kontrasterende flatevirkning. Flatekontrasten bør forekomme i ethvert asymmetrisk arrangement.

PS! Husk at kontrast skaper liv. Liv skaper nysgjerrighet og lyst til å lese. Uten kontrast blir komposisjonen monoton (kjedelig).