Lesing er å ta imot og dekode et kodet budskap. Kodene består av ulike symboler (bokstaver) som vi dekoder for å forstå budskapet (innholdet). Leseprosessen består av fiksering, sakkadiske bevegelser, tibakevisninger og regresjoner. Lesingen blir imidlertid påvirket av mange faktorer; faktorer som har med leseren å gjøre, med lesesituasjonen, med selve budskapet og med typografi og produksjon.

* Sakkadiske bevegelser og fiksering
Når man leser, beveger øyet seg med små, uregelmessige rykk som vi kaller sakkadiske bevegelser. Selve lesingen foregår i det korte øyeblikket da øyeeplet står stille, og blikket hviler på et bestemt punkt. Vi kaller dette fiksering. Fikseringspausen kan vare fra noen hundredels sekund til ca ett sekund - gjennomsnittlig ca ¼ sekund. Under lesingen bruker vi ca. 90% av tiden til fikseringen, resten av tiden bruker vi til å flytte blikket. Mens øyet beveger seg fra en fiksering til en annen, er det blindt.

* Tilbakesving
Når vi har lest en linje ferdig, søker øyet neste linje ved å gå tilbake til venstre og litt ned. Denne bevegelsen kalles tilbakesving. En perfekt gjennomføring av denne bevegelsen er avhengig av faktorer som linjelengde, linjeavstand og formen på venstre satskant.

* Regresjon
Lesingen foregår sjelden uten feil eller misforståelser, og det hender at vi ikke straks får med oss innholdet i teksten. Da gjør øyet et hopp tilbake på linjen for å plukke opp det vi ikke fikk med oss, eller for å kontrollere noe som kan være misforstått. Slike tilbakehopp kalles regresjoner.

* Leseretning
Den leseretningen vi bruker - fra venstre mot høyre og linje for linje ovenfra og nedover - er noe mer enn en praktisk og grei "trafikkregel" som forhindrer kaos for typograf og leser. Leseretningen er dypt innarbeidet i oss som leser. Den er blitt en sterk tilbøyelighet som styrer mye av det vi ellers foretar oss: pusse vinduer, male vegger, tegne på tavlen, plassere bøker i bokhyllen osv.

  LIX- tall

Det finnes en spesiell metode for å måle hvor lett/vanskelig innholde i en tekst er å lese. Denne metoden kalles LIX (lesbarhetsinndeks), og det LIX -tallet som forekommer angir vanskelig-hetsgraden i teksten.

Utregningen foregår ved at en først regner ut antall ord i gjennomsnitt pr. setning. Deretter teller enn de vanskelige ordene. Vanskelige ord er definert som ord på mer enn seks bokstaver.

Prosenten av vanskelige ord og legges til antall ord i gjennomsnitt pr. setning, og en får på den måten frem LIX - tallet. For barn og ungdom bør LIX være ca. 20 og for voksne ca. 30.