Vanligvis skiller vi mellom to målrettede metoder:

            1. Resultatplanleggingsmetoden

            2. Målsetningsmetoden

1.1.1.1.    Resultatplanleggingsmetoden:

Utgangspunktet for denne metoden er at kommunikasjonskostnadene bør bedømmes på grunnlag av den innvirkningene de har på bedriftens fortjeneste. Selve grunnideene ved denne metoden bygger på grensebetraktininger. For å kunne benytte denne metoden forutsettes det at man minimum vet:

1. Kommunikasjonsinnsatsens virkning på omsetningen

2. Omsetningens virkning på fortjenesten

3. Merkelojalitet

4. Avkastning ved alternative investeringer

I praksis vil det selvfølgelig ikke være mulig å vite svarene på disse spørsmålene av flere årsaker, men både oppsamling av erfaringer og innsikt, samt den høyning av bevissthetsnivået som selve arbeide med problemstillingene medfører, vil likevel resultere i mer hensiktsmessige beslutninger enn de kontrollrettede metodene.

1.1.1.2.    Målsetningsmetoden (mål - middel metoden)

Dette er ingen metode i egentlig forstand, men en tenkemåte hvor kommunikasjonsbudsjettet betraktes som et middel til å oppnå et spesifisert mål. Denne metoden har vunnet innpass som en sunn og logisk metode for å fastsette kommunikasjonsbudsjettets størrelse.

Framgangsmetoden er her delt opp i tre oppgaver:

1. Å definere målet

2. Å fastslå hvilke fremgangsmåte og midler som kreves for å nå målet.

3. Å fastslå kostnadene ved bruk av disse midlene.

Foruten budsjetteringsmetode, vil bedriftens vekstmål og konkurransestrategi være avgjørende for valg av nivå for kommunikasjonsinnsatsen. For nærmere informasjon om vekstmålet og konkurransestrategiens betydning for valg av nivå for innsats, se www.kunnskapssenteret.com, hvor dette er behandlet utførlig.

Den totale rammen bør dernest brytes ned på hvor mye som skal benyttes, fordelt på de ulike satsningsområdene i planperioden.

Bryt gjerne også kommunikasjonsbudsjettet ned på målgruppe nivå innenfor hvert enkelt år.