På hvilken måte påvirker våre sosiale roller (Uformelle- og formelle roller) vår atferd?
Akkurat som skuespilleren på scenen handler ut fra bestemte rolleforskrifter, vil vår atferd og handlemønster (bevisst eller ubevisst) ofte være et resultat av de forventningene og uskrevne regler som rettes mot oss fordi vi befinner oss i en bestemt posisjon eller situasjon. Disse forventningene som stilles til oss som gruppemedlem, kaller vi for sosiale roller. Hvilke forventninger som stilles til oss vil variere etter hvilken gruppe vi snakker om. Vi inngår alle i en rekke forskjellige grupper, hvor vi har forskjellige roller. Forventningene som stilles til oss, vil variere etter situasjon. Dvs. etter hvilken rolle vi opptrer i:
- Far (Din rolle i familien)
- Salgssjef (Din rolle på jobben)
- Lagkaptein (Din rolle på fotballaget)
- Sønn (Din rolle i storfamilien)
- Borger (Din rolle i den norske kulturen)
- osv.
Til enhver rolle følger det med et sett av forventninger. Har man en bestemt rolle, forventes det av de andre gruppemedlemmene at man opptrer på måter som passer til rollen. Ledere forventes å være selvsikre og å ta initiativer, mens de som ledes forventes å være lojale og støttende. Politikere forventes å love at tingene vil bli bedre hvis de blir valgt, mens velgerne forventes å være skeptiske, men likevel avgi sin stemme (Bolman/Deal-94). Disse rollene kaller vi for uformelle roller, da de ikke står nedskrevet noe sted.
De formelle roller som hver enkelt blir tildelt i gruppen eller i organisasjonen, defineres med en tittel og gjennom en stillingsbeskrivelse. Den formelle rollen forteller de andre gruppe- medlemmene og omverden hvor i makthiearkiet en befinner seg, formelle ansvarsområder og myndighet. Hvordan et gruppemedlem oppfatter ett annet, blir hovedsakelig bestemt av gruppemedlemmets uformelle rolle - ikke av den formelle rollen.
Schjelderup - Ebbe fant ut i 1922 av det i en hønsegård er en bestemt sosial rangorden, som bestemmes av den såkalte "hakkeloven". Et overordnet dyr kan hakke og jage et underordnet, mens et underordnet aldri forøker å hakke sin overordnede. Rangordenen bestemmes ikke bare av dyrenes styrke, men også av deres mot og av tilfeldige omstendigheter ved et sammentreff.
Når en skal plassere et menneske i en sosiale struktur, kan vi imidlertid ikke nøye oss med å plassere vedkommende i en bestemt plass i "hakkehierkiet". Vi må også ta hensyn til de forskjellige posisjoner (roller) vedkommende har i samfunnets statussystem og hvilke "roller" han har i samfunnslivet for øvrig - som far, lærer, snekker osv. Vi må med andre ord studere gruppenes sosial rolleatferd.
Våre sosiale roller ligger m.a.o. som en ring av forventninger omkring vår atferd. Disse forventningene kan uttrykkes i lover, regler, forskrifter, planer, forretningsideer, kjønnsroller, konformitet, likhetsidealer og andre sosiale trykk som gjør at vi handler i tråd med gruppens forventninger.
Ansvarlig redaktør og daglig leder for OnNet AS. Utdannet Diplom økonom og -markedsfører fra NMH/BI, med mellomfag i markedskommunikasjon. 