Innenfor alle kulturer og sub - kulturere finnes det en rekke mindre grupper som vi kaller for sosiale klasser. En sosial klasse er definert som:
"En relativ stabil inndeling eller gruppering av personer, etter bestemte kriterier som f.eks yrke, rase, status, inntekt, sosial rolle osv."
Sosiale klasser kan forklares som en gruppe som er en relativ like når det gjelder psykologiske faktorer som f.eks. verdioppfatning, livsstil, interesser og atferd. I en marxistisk klasseanalyse vil også eiendomsretten til produksjonsmidlene være avgjørende for klassetilhørigheten. Det er vanlig å si at:
- Et sosialt lag er et visst antall individer som befinner seg omtrent på samme nivå i totalfordelingen av goder og byrder.
Sosiale lag kjennetegnes m.a.o. av at medlemmene er like hverandre m.h.t. formue, inntekt, yrke, utdanning, makt, anseelse eller lignende. Det er selvfølgelig umulig å si at det finnes X antall sosiale lag eller klasser i Norge, da dette vil avhenge av hvordan vi velger å segmentere/inndele forbrukerne.
David Ricardo, en av de klassiske økonomene, delte samfunnsborgerne inn i følgende sosiale klasser:
-
Kirken og staten
-
Godseiere
-
Kapitalister
-
Arbeidere
Karl Marx brukte en noenlunde lignende inndeling. Han skilte mellom:
-
Overklassen. Eiere av produksjonsmidler. Har gode levevilkår og høy sosial status
-
Middelklassen. Har mindre formuer og gode økomiske kår. Dreier seg om ledere spesialister.
-
Arbeiderklassen. Eier kun bolig. Har svake økonomiske kår og lav velferd
-
De underpriviligerte. De ressurssvake og fattige. Arbeidsledige
Statistisk Sentralbyrås forbrukerundersøkelse bruker enn mer nyansert inndeling:
-
ufaglærte arbeidere
-
faglærte arbeidere
-
funksjonærer på lavere nivå
-
funksjonærer på mellom nivå
-
funksjonærer på høyere nivå
-
gårdbrukere og fiskere
-
selvstendige næringsdrivende
Man kan selvfølgelig legge andre inndelinger til grunn. Vi kan for eksempel snakke om:
I det norske samfunnet finnes det både ideologiske og materielle klasseskiller hevder enkelte. Det hevdes også at vår klasseposisjon har betydelig innvirkning på fordelingen av de materielle belønningene i samfunnet, og at klassene skiller seg markert fra hverandre når det gjelder fritidssysler, forbruk, bolig, frynsegoder, yrke, utdanning og kulturelle aktiviter.
Skal man skille ut de ulike sosiale klassene fra hverandre kan man f.eks. se på faktorer som; stilling, personlig opptreden og eiendeler. Personlige eiendeler er mye brukt til å skille ut sosiale klasser, da de ofte forteller "hvem du er". Eiendeler symboliserer forskjellige verdier og oppfatninger i samfunnet. Eiendeler som hytter, hus, biler, båter osv. er i dag viktige statussymboler. De har stor betydning for hvor man blir plassert på "statusstigen" og kan gi eierne en spesiell "identitet". Se f.eks. på bilmerkene; hvem kjører hva ? Er du "fornuftig og økonomisk" kjører du f.eks. Volvo, de "ungdommelige" kjører GTI modellene, de "etablerte med suksess" har Mercedes, de " miljøbevisste" kjører diesel osv.