Uttrykket kultur er omfattende og vanskelig å definere, da uttrykket er en fellesnevner for det som karakteriserer et bestemt samfunn. Kulturen skaper balanse i relasjonen mellom individet og de omgivelsene som individene befinner seg i.

Kultur kan defineres som:

“Summen av folks tillærte, generelle og spesifikke normer, verdier og vaner, som påvirker forbrukeratferd i et gitt samfunn”

Med utgangspunkt i denne definisjonen kan vi si at en sub - kultur er:

“En begrenset kulturell gruppe som lever sammen som et identifiserbart segment innenfor et større og mer komplekst samfunn”

Kulturbegrepet med andre ord forhold som:

• moral og etikk

• Verdier

• Dannelse

• Vaner

• Normer

• Lovregler (skrevne rettsregler)

• Skikk og bruk (sedvane)

Disse kulturelle forholdene er ikke et resultat av arv, selv om egen-skapene er tradisjoner som tilsynelatende har gått i arv i flere generasjoner. Alle kulturelle forhold er et resultat av læring. Dette fordi alle nye medlemmer må “lære seg” og innordne seg etter de “spillereglene” som gjelder for den aktuelle kulturen. Hvorfor vi sier den aktuelle kulturen istedenfor “kulturen”, skyldes at vi kan skille mellom mange slags kulturer. Vi kan snakke om nasjonal kultur, geografisk kultur, klasse - kultur, profesjons - kultur, aldersgruppe - kultur, sports - kultur, reklame - kultur, student - kultur, politisk -kultur, estetisk - kultur osv.

 Kulturen er både synlig og usynlig. Den er “usynlig” ved at den skaper et “usynlig” bånd mellom de som tilhører den samme kulturen. Den er “synlig” ved at den styrer den sosiale interaksjonen (samhandlingen) mellom kulturens medlemmer og måten man tilfredsstiller behovene. 

Kultur - en funksjon av all sosialisering i samfunnet

I illustrasjonen over ble kultur uttrykt som en funksjon av alle sosialiserinsprosesser i et bestemt samfunn. Men hva er så sosialisering ? Sosiologer betegner sosialisering som de prosesser som foregår når et individ tilpasser seg et sosialt system, f.eks. en sosial gruppe. For å bli godtatt av gruppens medlemmer må man følge gruppens “spilleregler”. Dvs. gruppens normer, verdier, holdninger, atferdspraksis o.l. Dette gjør at alle som inngår i en bestemt kultur handler og tenker likt på en rekke områder, til tross for de store individuelle ulikhetene som finnes.

Blindheim og Sætrang beskriver denne sosialiseringsprosessen slik:

“Kulturen et individ møter, kan grovt sagt sies å inneholde fire hovedkomponenter hvor språket er det viktigste. Gjennom språket erverver individet seg:

1.    Sitt sosiale miljøs eller sin kulturs forestillinger og antagelser om hva virkeligheten består av. Ulike kulturer vil variere med hensyn til hva som er naturlig og unaturlig.

2.    En annen viktig side ved kulturen er verdier, dvs. de forestillinger som hersker om hva som er viktig, godt, betydningsfullt, hellig etc. Sosialiseringen innebærer at det enkelte individ ikke bare lærer disse verdier å kjenne, men at de selv går inn for dem som personlige målsettinger.

3.    Kulturen definerer også de midler som gjør verdiene oppnåelig. Sosialiseringen består altså også i at individet forventes å lære seg de ferdigheter og kunnskaper som gjør det mulig å oppnå de målene det måtte ha.

4.    Sosialiseringen begrenser seg ikke til å utstyre individet med en virkelighetsoppfatning. Man forventer også at individet - av egen fri vilje - følger de normer og regler som gjelder i kulturen.

Som vi ser innebærer sosialiseringen at individet lærer å kjenne og gjør til sine egne de svar hans/hennes sosiale miljø eller kultur gir på disse fire grunnleggende problemer. De som sosialiseres inn i samme kultur, kommer derfor til å ha visse felles trekk. Du er norsk. Du har en protestantisk etikk. Du er medlem i statskirken. Du kommer fra middelklassen. Du har fullført videregående skole. Du studerer markedsføring. Du vil gjøre suksess i næringslivet. Du stemmer borgelig. Du leser de samme aviser som dine venner. Du går på de samme restaurantene som dine venner. Du liker den samme musikken som dine venner. Kort sagt; Du deler din sosiale gruppes verdier, holdninger, preferanser og atferdsmønstre. Men du kjenner bare en avgrenset del av virkeligheten. Din virkelighet. Du voldtar ikke, du horer ikke, du stjeler ikke, du plyndrer ikke, du fusker ikke, du rapper ikke. Men du vet at det finnes andre som gjør det. De kan vi kalle en unngågruppe (negativ referansegruppe). Du er gruppekonform fordi du godtar ditt miljøs holdninger og verdier. “De andre” kan stole på deg,fordi du har gjort deres verdier og holdninger til dine egne. De andre kan forvente at du oppfører deg som dem”.

Produktene og tjenestene vi kjøper, valg av farter, måten vi innreder våre hjem på, våre fritidsinteresser o.l. er alle kulturelle koder ved at de inngår i et symboliseringssystem og identifiseringssystem som signaliserer hvilken sosial klasse vi tilhører.

Som en oppsummering kan vi si at det i alle kulturer vil finnes en rekke kulturmønstre som regulerer adferden til medlemmene, og ulike kulturelle koder som signaliserer hvem vi er. Ved å studere kulturmønstrene kan man finne ut hvordan befolkningen utnytter sin fritid, hvordan de innreder sine hjem, velger klesdrakt o.l.