Våre psykologiske forsvarsmekanismer har som oppgave å fordreie og omskape det opplevde selvbildet slik at det bedre stemmer overens med det ønskede selvbildet. Forsvarsmekanismene er helt avgjørende for vår eksistens, da de har som oppgave å: 

1.   Sørge for at selvbildet bevares

2.   opprettholde og styrke selvaktelsen

3.   beskytte oss mot nederlagsfølelser

4.   kontrollere sterke psykiske krefter som seksualitet og aggresjon

Hvis vi sier at bevisstheten vår består av tre nivåer; en bevissthet (nuet), en førbevissthet (det vi umiddelbart husker) og en underbevissthet (det “glemte”), kan vi si at forsvarsmekanismene er det filtret som ligger mellom førbevisstheten og underbevisstheten. Forsvarsmekanismene våre er det filtret som stopper og fordreier stimulus som kan true vår selvaktelse. 

Innen psykologien opereres det i ulike sammenhenger med over 30 forskjellige forsvarsmekanismer. Noen av de mest sentrale er:

·      Fortrengning

·      Benekting

·      Intellektualisering

·      Identifisering

·      Tilbaketrekning/uungåelse

·      Shopping

·      Varetilegnelse

·      Projeksjon

·      Dagdrømming

·      Kompensering

Utstrakt bruk av forsvarsmekanismene gir personligheten en ganske distinkt struktur. Personer med et godt samsvar mellom ønsket og opplevd selvbilde vil imidlertid ha lite behov for forsvarsmekanismer for å føle seg OK. Dermed vil de være mer fleksible og kreative i sin atferd og vil være vanskelige å plassere i noen bestemt personlighetskategori. Samtidig som de er lite forutsigbare for markedsførerne (Sætrang & Blindheim -91).

Fortregning

Alle forsvarsmekanismer har en viss grad av fortregning i seg. Fortregning dreier seg rett og slett om å flytte “betente” bevissthetsmateriale til underbevisste lag.

I dag blir det stadig mer vanlig at folk fortrenger sin aggresjon. Fortrengt aggresjon kommer ofte ut av kontroll og gir seg utslagi plutselig og tilfeldig vold, voldtekt, selvmord, konemishandling o.l. Mange påstår at det økende markedet for voldsfilmer og kampsport spiller på uforløst aggresjon i befolkningen.

Benekning

En utbredt benektingstema i vår kultur er dødelighet og aldring. Ungdomlighet er et viktig kriterium for anerkjennelse i mange kretser. Det gjelder å virke sunn og “oppegående” til man ligger der kald og stiv. Salg av plastisk kirurgi, hårtransplantasjon, klær, sminke, helsestudio, solarium, helsekost, sportsbiler o.l. selger derfor stadig mer for å hjelpe forbrukerne til å styrke sitt selvbilde.

Intellektualisering

Intellektualisering dreiser seg om å begrunne irrasjonell atferd på en fornuftsmessig måte. Eller sagt på en annen måte: Overbevise seg selv og andre om at en følelsesmessig fundert handling er et resultat av rasjonell vurdering.

Forbrukere kan ofte kjøpe en dyr vare på irrasjonelt grunnlag. For å overbevise seg selv og andre om at de har gjort et fornuftigkjøp, setter de i gang en massiv lesning av annonser og brosyrer som omhandler produktet. Når det så stilles spørsmålstegn ved deres økonomiske disposisjoner, kan de slå i bordet med en rekke rasjonelle argumenter. Dette kalles innenfor markedsføringen for etterkjøps - rasjonalisering. (Sætrang og Blindheim - 91).

Identifisering

Intet psykisk liv uten identifisering hevder Sætrang og Blindheim (1991). Vi utvikler i stor grad vår identitet ved å identifisere oss med foreldre, lærere, kamerater, idoler osv. Men dette kan gå for langt. Dette er f.eks. tilfellet når vi takler vår misnøye, mismot og kjedsomhet ved å leve gjennom andre. Dvs. foreta en heltedyrkelse av en person eller en gruppe. Kjente og betydningsfulle personers suksess og feiltrinn feires som om det skulle vært vår egen.

Tilbaketrekning

Tilbaketrekning dreier seg om å trekke seg mer eller mindre tilbake fra sosiale relasjoner - om å velge isolasjon fremfor å “drite seg ut” i andres øyne  - om å velge dagdrømmen fremfor å oppleve noe i det virkelige liv. Istedenfor å snakke sammen - kjør film! Istedenfor å oppleve noe unikt ved selg selv - kjør film! Istedenfor å risikere nedelagsfølelsen - kjør film! osv (Sætrang og Blindheim -91)

Shopping

Mange bruker shopping for å muntre seg opp og glemme sorger og problemer. Man trenger ikke nødvendigvis å kjøpe noe. Det kan være tilstrekkelig å gå en tur og titte i vinduer og prøve noen klær.

Varetilegnelse

Man kjøper produkter for å styrke vårt selvbilde og selvaktelsen. Hvorfor kjøper folk Rolex og Rolls Royce ? For mange er det viktig å være bedre enn naboen. Hvem har den “feteste” bilen ?

Projeksjon

Man har en tendens til å se hatet og ondskapen i andre, men ikke i seg selv. Flere undersøkelser har vist at når folk sterkt misliker, uten at det finnes noen rasjonelle forklaringer for denne mislikingen, så skyldes dette ofte det psykologene kaller projeksjon. Projeksjon er en teori som går ut på at det man så sterkt reagerer på hos andre, ofte er betente og underbevisste egenskaper hos enn selv. Det man reagerer på er problemer og sider ved selv som man har vanskelig med å akseptere og som man derfor aktivt undertrykker.