Som vi husker ble personlighetstrekk definert som: 

“Særskilte og relativt varige egenskaper, som gjør en person forskjellig fra andre personer.

Definisjonen antyder at personlighetstrekkene våre er noenlunde varige egenskaper. Men det å tro at personer er de samme over tid, er sannsynligvis en ren illusjon. Personlighetstrekkene våre utvikler seg i tråd med vår modning, læring og livssituasjon. Stadig flere skoleretninger innen psykologien, sosiologi og markedsføring samler seg under en felles hovedsynsmåte: At situasjons- og personsfaktorer alltid medvirker i “produksjonen” av atferd. Interaksjonistene skiller mellom tre interaksjonsformer:

1. Reaktiv interaksjon
Forskjellige individer i samme situasjon opplever, tolker og reagerer forskjellig på situasjonen. En person som oppfatter en ubehagelig handling som et uttrykk for fiendtlighet, vil reagere forskjellig fra personen som tolker den som uttrykk for ufølsomhet (Sætrang og Blindheim -91)

2. Evokativ interaksjon
Ethvert individ utløser bestemte reaksjoner hos andre. En person som oppfører seg bøllete, vil sannsynligvis vekke mer fiendtlighet i sine omgivelser enn en som er taktfull og oppmerksom (Sætrang & Blindheim -91).

3. Praktiv interaksjon
Forskjellig personer er tilbøyelig til å oppsøke noen situasjoner og unngå andre. En person som vil dominere andre, oppsøker konfrontasjoner, mens en som vil være anonym ikke oppsøker slike situasjoner (Sætrang & Blindheim -91).