Sosial læringsteori er på mange måter motsvaret til psykoanalysen. Mens psykoanalysen påstår at indre drivkrefter bestemmer vår atferd, mener de sosial læringsteori at det er omgivelsene som styrer den.

Begge teoriene åpner for muligheten for at skjer et vekselvirkenende forhold mellom personens indre drivkrefter og omgivelsene. For å kunne forutsi atferd må man derfor forstå hvordan særtrekk ved individet samspiller med særegenheter i situasjonen (Sætrang og Blindheim -91).

Undersøkelser har vist at barndomsinntrykkene har en grunnleggende betydning for vår personlighet. Undersøkelser viser at individuelle forskjeller er i stor grad et resultat av hvilke læringsbetingelser barnet utsettes for når de vokser opp.

Læringen skjer ved at barnet blir belønnet og straffet for ulike handlinger og væremåter og ved at det observerer andre som blir belønnet og straffet for det de gjør. Ubevisst overtar barnet innstillinger fra den nærmeste familiekretsen, særlig fra foreldrene. Senere får det sosiale miljøet som omgir den enkelte stadig større innflytelse på hvilke holdninger og atferd den enkelte utviser. Vi kan derfor slå fast at klarer man å nå frem til forbrukerne og gjøre et godt inntrykk mens de ennå er i barndommen, er man nesten sikret at de aldri kommer til å "glemme" deg. Vi kan derfor si at ordtat; “En skal tidelig krøkes, for å bli en god krok(kunde)"i aller høyeste grad gjelder her.

I følge sosial læringsteori blir vår atferd i stor grad bestemt av hvilke forventninger vi tror omgivelsene våre har til oss. Atferden vår vil derfor variere fra situasjon til situasjon.