Hippokrates typeteori
Legevitenskapens far, Hippokrates, utformet den første kjente personlighetsteorien omkring 400 år f. Kristus. Han delte sine klienter inn i fire kategorier. Kategoriene er vist i modellen under.
Sheldons typeteori
Enkelte mener at det finnes en sammenheng mellom kroppslige attributter (kroppsform) og personlighet. Den mest kjente teorien med dette utgangspunktet er Sheldons typeteori som deler menneskene opp i tre hovedtyper. 
Jungs typeteori
Carl Gustav Jung deler menneskenes personlighet inn i åtte hovedtyper som har ulik forankring i fire mentale funksjoner:
Tenking
følelser
Sansing
Intuisjon
Foruten disse fire funksjonene, skiller han mellom to grunnholdninger som bestemmer bevisstheten retning. Disse to grunnholdningene er:
Ekstrovert
Introvert
Ved å kombinere de fire mentale funksjonene med de to grunnholdningene får vi åtte ulike personligheter (hovedtyper).
Den ekstroverte tenkeren
Mennesker som er opptatt av de objektive verdiene i samfunnet. Ofte undertrykker de sine følelsesmessige sider, noe som gjør at andre oppfatter dem som upersonlige, kalde og arrogante. Ofte er de autoritære, forfengelige og uimottakelig for kritikk. Siden følelsene mangler, er det vanskelig å påvirke dem via emosjonell reklame.
Den introverte tenkeren
Prototypen på slike personligheter er filosofer og eksistensielle psykologer. I ekstreme tilfeller har deres tanker bare vage tilknytninger til virkeligheten. De fortrenger sine følelser, og kan virke fjerne og uten følelser, fordi de ikke er interessert i andre mennesker. De er innadvendte i sin tenkning og vil være i fred med sine tanker og ideer. De er ikke interessert i å vinne aksept for ideene sine, men er mer opptatt av å ha noen få trofaste disipler av samme type. Ofte er de steile, arrogante, utilnærmelige, kjølige og reserverte, noe som gjør dem lite påvirkelig for reklame.
Det ekstroverte følelsesmennesket
Disse menneskene lar følelsene dominere tankene sine, noe som gjør dem lett påvirkelig for reklame. Siden deres følelser skifter med situasjon og hvilke mennesker de kommuniserer med, oppfattes de ofte som lunefulle. Følelsene deres er kontroversielle, og de følger villig enhver trend eller mote. Dessuten knytter de sterke emosjonelle bånd til andre mennesker, men disse båndene er ikke stabile - de kan like gjerne vendes til hat.
Det introverte følelsesmennesket
I motsetning til de ekstroverte, som stiller sine følelser til skue for andre, holder de introverte følelsesmenneskene tilbake sine følelser. De har depressive tendenser og er ofte både utilnærmelige og likegyldige. Enkelte av dem kan virke harmoniske, rolige og fornøyde, men i virkeligheten har de intense og dype følelser som kan få et “orkanisk” utbrudd. Gruppen er i følge Sætrang & Blindheim lett å påvirke med emosjonelt ladet reklame.
Den ekstroverte sanseren
Disse typene er interessert i å samle fakta om sine omgivelser, men målet er ikke å skaffe seg en dyp forståelse av fenomenet. De er i utgangspunktet interessert i skaffe seg“breddeinformasjon”. De virker realistiske, praktiske og nøkterne, men kan samtidig være sensuell, fornøyelsessyk og spenningssøkene. Følelsene er overflatiske. Siden de primært er ute etter spenning og sanseopplevelser, lever de materielt enkelt. Selv om de kan fremstå som grensesprengende, er de først og fremst konform.
Den introverte sanseren
I stede for å orientere seg mot ytre objekter, fordyper de seg i sine indre sansinger og de betrakter omgivelsene sine som trivielle og uinteressante i forhold til sin egen indre verden. De er kunstneristiske og andre betrakter dem ofte som rolige, beherskende og passive. I sine disposisjoner og kjøpsadferd er de i følge Sætrang og Blindheim utpreget “indrestyrte”.
Det ekstroverte intuitive mennesket
Disse typene er ofte flyktige, ustabile og de søker hele tiden nye situasjoner for å oppdage nye muligheter i den ytre verden som de kan erobre. De utviser en begrenset tankefunksjon og kan derfor ikke forfølge sine mål særlig lenge, da de fort mister interessen. De er grensesprengende, men mangler også interesse for andres tanker og følelser. I sin Kjøpsatferd er de ekstremt ytrestyrte og de tar raskt i bruk nye produkter.
Det introverte intuitive mennesket
Kunstneren, drømmerne, profetene, guruer og visjonærer. De blir betraktet som en gåte av sine omgivelser, men de mangler forbindelser med virkeligheten og alminnelige konversasjonsformer. De er egoorienterte og flinke til å bygge videre på det andre har utviklet. Andre opplever dem som beskjedne og usikre. De har ofte kontakt med mange mennesker, men har ingen nære venner. Dessuten er de sterkt dominert av hedonismen (lystprinsippet). I fl.g. Sætrang og Blindheim (1991) dominerer driftsspenningen deres liv, typen er derfor lett å påvirke.
