Ovenfor har vi tatt for oss hvordan forbrukerne velger ut stimuli i persepsjonsprosessen.
Vi skal nå se nærmere på hvordan forbrukerne organiserer stimuliene.
“persepsjon er de prosesser mennesker er i når de velger ut, organiserer og tolker stimuli, slik at deres oppfatning/opplevelse av verden blir mest mulig akseptabel og helstøpt”
Når vi mottar sanseinntrykk fra våre omgivelser, vil vi prøve å ordne dem på ulike måter slik at de får en mening. De fem viktigste grunnreglene for hvordan dette gjøres, kalles gestaltlover. De fem gestaltlovene kalles innen psykologien også for perseptuell organisering. Prinsippene om perseptuell organisering (de fem gestaltlover) er:
1. Prinsippet om figur og bakgrunn
Dette er den mest grunnleggende av alle de “lovmessigheter” som styrer persepsjon. Uvilkårlig er det noe som står i forgrunnen, en figur, og noe annen mer diffust som ligger rundt og bak interessesentrum. Loven går ut på at når vi ser en avgrenset form, vil vi automatisk prøve å se stimuliet som en figur mot en bakgrunn. Hva som er bakgrunn og hva som er figur, er i imidlertid et subjektivt spørsmål.
2. Nærhetsprinsippet
Se på illustrasjonen under. Her er det åtte linjer som står hver for seg, men antakelig oppfatter du dem som fire linjepar. Årsaken til dette ligger i at hjernen din automatisk vil prøve å ordner dem i grupper. Elementer som står nær hverandre, oppfatter vi gjerne som samhørende.
3. Likhetsprinsippet Ta utgangspunkt i illustrasjonen under. Her oppfatter du sannsynligvis først at det er fem loddrette rekker med rundinger, og at tre av dem er svarte. Det er vanskeligere å oppfatte fem vannrette rekker hvor annenhver runding er svart. Dette kommer av at vi grupperer ting som likner hverandre, har samme form, format/størrelse, farge o.l. Dersom det i en annonse er elementer du på en særlig måte vil knytte til ditt firmanavn, kan du f.eks. gi dem samme farge(r) som logoen.
4. Helhetsfaktoren
Vi ønsker å se på verden som så “hel” som mulig. Vi oppfatter eller ser helst sluttede eller lukkede former, hvis det er mulig. Hvis vi ser en brukket eller buet linje, oppfatter vi den gjerne som en trekant eller sirkel, selv om noen av linjen mangler. Dette kan vi benytte oss av i komposisjoner hvor det ikke er nødvendig å tegne hele linjen. Vi får usynlige rammer som holder komposisjonen sammen. Jo mer forbrukerne må engasjere seg for å skape helhet i budskapet, desto bedre husker han det og desto mer fyller han det med sine egne erfaringer og følelser. Lovmessigheten har selvfølgelig sine grenser. Mange annonser har blitt for hemmelige når de har prøvd å spille på sluttethetsprinsippet.
5. Den gode kurves faktor
Når vi oppfatter en «god og klar» linje eller form, gjør den inntrykk på oss, og vi gjenkjenner ofte liknende linjer eller former seinere. I illustrasjonen under oppfatter du antakelig en skrå linje bak fire linjepar, men i virkeligheten er det fem atskilte linjestykker båk åtte enkelt stående linjer.
PS! Mennesket er ikke i stand til å motta altfor mange impulser på en gang. James Mayers og William Reynold mener at mennesker ikke er i stand til å motta mer enn åtte elementer på en gang. Dette betyr at man i utformingen av budskapet må legge maksimal vekt på forenkling, og ikke gjøre som mange, fortelle "alt" - med det resultat at hele kommunikasjonen blir en eneste salat uten kommunikasjonsverdi.
