Etikkens grunnlagsproblemer regnes også ofte til metaetikken, og omfatter spørsmål av typen:

1.      Er god og ondt, riktig og uriktig, menneskelig oppfinnelser, eller kjensgjeringer, fakta, som eksisterer uavhengig av hva menneskene tror og føler ?

2.      Er våre handlinger frie eller determinerte ?

1.1.  Etisk naturalisme

Etisk naturalisme omfatter en rekke ulike teorier; teleologiske som dentologiske. Moore oppfatter etisk naturialisme som en teori om det moralske språket; en etisk naturalist gir naturalistiske definisjoner av ord som "god”, ”riktig”, ”plikt” osv. Etiske naturalister mener at moralske ord kan oversettes i et empirisk (ikke-moralsk) språk uten at noe av meningen til de moralske ordene går tapt.

”God” betyr, brukt om handlinger ”å være slik at handlingen frembringer lykke”. Å fremme lykke er en egenskap handlingen kan ha, i forskjellig grad, og at handlinger er gode betyr ikke noe annet enn at de har denne egenskapen. Moore mener at det er feilaktig å definere ”god” ved hjelp av naturlige egenskaper, som f.eks. å fremme lykke. Hans argument kalles det ”åpne spørsmåls argument”. Argumentet går ut på å vise at naturalistiske definisjoner ikke fanger opp hele betydningen til de moralske ordene.

Emotivisme

Emotivisme er en moralfilosofisk retning som avviser enhver form for etisk realisme. Moralske utsagn kan ikke være sanne eller usanne, de påstår ikke at noe er tilfelle eller ikke, men uttrykker følelser.

Å si at etiske dyder er uttrykk for følelser og holdninger er en forenkling av emotivismen. Å uttrykke følelser og holdninger er ikke alt som kjennetegner etiske dyder, de er sjelden rene emotive uttrykk, men har også beskrivende innhold.

Etiske dyder har:

1.      En emotiv mening – ords evne til å påvirke mottagernes følelser og holdninger og dermed indirekte deres handlinger (evnen til å anbefale handlingen).

2.      En deskriptiv mening – Innholdet, den mening vi tillegger ordet/handlingen.

Når etiske ord er i bruk, har de normalt en emotiv mening – påvirkningskraft. Etiske ord vil  sjelden eller aldri ha bare emotiv mening, som kanskje ”uff” og ”hurra”. Den deskriptive meningen vil være avhengig av både de aktuelle brukerne og av den språkelige og kulturelle situasjonen og kontekst.

Forholdet mellom etmotiv og deskriptiv mening er slik at den emotive meningen er avhengig av og varier med den deskriptive. At ”god” har positiv påvirkningskraft skyldes de deskriptive elementene som knyttes til betydningen av ”god”. Etikkdebatt er også retorikk, ifølge emotivismen, men ikke på noen måte bare retorikk. I emotivismen skiller man mellom to typer uenighet:

1.      Uenighet om fakta eller kjennsgjeringer

2.      Ueninghet om praktiske spørsmål/verdispørsmål

Uenighet om kjensgjerninger forutsetter at personer har ulike trosoppfatninger om en eller annen sak. Prakisk uenighet, derimot, forutsetter at vi har å gjøre med personer som har forskjellige ønsker eller holdninger i konflikt.

Poenget med en etisk diskusjon er å påvirke deltagernes holdninger slik at enighet kan etableres.

Preskriptivisme

Preskriptivisme er et eksempel på etisk anti – realisme. Moralen er i oss, i bevisstheten, ikke i tingene. Hares skjeldner mellom etisk argumentasjon på to nivåer:

1.      Det intuitive – tilstrekkelig i hverdagslivet, konfliktfrie situasjoner

2.      Det kritiske – forutsetter ikke at vi aksepterer bestemte etiske intuisjoner for argumentasjonen

Vi trer ut av etikkens område når vi bruker moralske ord beskrivende, bi blir da betraktere til moralske problemer, ikke aktører. Å være aktør i en moralsk debatt innebærer at man er interessert i hvilke valg som blir gjort, at man selv har preferanser og er villig til å komme frem til praktiske løsninger.

De logiske positistene betraktet etiske utsagn som kognitivt meningsløse fordi de ikke påstår noe om verden som kan være sant eller usant. Det finnes ingen empiriske kjensgjerninger som etiske utsagn beskriver. Det betyr imidlertid ikke at etiske utsagn ikke har noen meningsfylt funksjon, det de mangler er empirisk versiserbar mening. Deres funksjon mente de logiske positivstene er å uttrykke følelser eller holdninger, vi tilkjennegir følelser og holdninger gjennom dem. Imidlertid kan empirisk informasjon føre til endringer i våre etiske vurderinger.

Etisk realisme

En etisk realist mener at det finnes moralske kjensgjerninger eller fakta, og at etiske utsagn følgelig er sanne eller usanne. Fordi etisk realisme påstår noe om virkeligheten, om hva som finnes, er etisk realisme en ontologisk klassifisering.

I følge den etiske realismen finnes det ikke bare moralske kjensgjeringer, men også moralske egenskaper ved handlinger, personer, beslutninger, hensikter o.l. Til en persons egenskaper hører ikke bare egenskaper som åpen, vennlig, hissig eller godtroende, men også typiske moralske egenskaper som god, ærlig, pålitelig, modig og rettskaffen.

I følge etiske realisme er etiske egenskaper og fakta i høyeste grad menneskelige egenskaper og fakta, men de konstitueres ikke av våre moralske oppfatninger. De erkjennes eller oppdages. I moralske konflikter må det finnes en riktig løsning. Menetiske egnskaper kan imidlertid godt bli konstituert av menneskelige behov, ønsker og ikke – moralske trosoppfatninger. Det at behov og ønsker finnes er et argument for etisk realisme

Etisk naturalisme

Etisk naturalisme er basert på at moralske egenskaper og kjennsgjeringer er identiske med eler reduserbare til naturlige egenskaper og kjensgjeringer. Dvs. til egenskaper og kjensgjerninger som er kjent fra dagliglivet og vitenskap.

Etiske naturalister sier at god er svakt supervenient eller svakt betinget av de egenskapene som gjør noe godt. Egensper som god og riktig er altså beinget av en eller flere andre egenskaper, som gjerne oppfattes som basisegenskaper. En etisk naturalist betrakter analogt forholdet mellom basisegenskaper og den moralske egnskapen som lovmessig, og vil dermed også søke å formulere basisegenskaper som frembringer den moralske egneskapen med nødvendighet, dvs. at alltid når basisegenskapene er til stede, vil også den moralske egenskapen bli konstituert.

Nonnaturalisme

En variant av etisk realisme. Godhet, riktighet, rettskaffenhet o.l. er egenskaper ved verden, ved handlinger, personer og samfunn. De moralske egnskapene er en særskilt type egnskaper, ikke- naturlig egenskaper.

Intuisjonisme

Intuisjonismen er knyttet til spørsmålet om det finnes visse almene regler eller kriterier for rangordning av normer eller prinsipper i moralske konflikter. En intuisjonist vil her mene at det ikke finnes slike almene kriterier, men at normen må veies i den aktuelle situasjonen, og det finnes altfor mange trekk ved situasjonen som kan påvirke veiingen til at visse almene retningslinjer kan formuleres.

De første intuisjonstene er trolig Sokrates og Platon. Den sokratiske dialogene forutsetter eksistensen av visse grunnleggende moralske innsikter, men de viser også at disse innsiktene ikke ligger ferdig og klart formulert i bevisstheten. Erkjennelse er for Platon en erindring, en gjentagelse av noe sjelen allerede intuitivt vet.

Rettigheter

I vår tids etikk står rettigheter like sentralt som plikter. Rettigheter skiller seg fra plikter på to viktige punkter:

1.      Har A en rettighet R kan A benytte seg av denne rettigheten, men A er fri til å la være

2.      Har A en rettighet R, legger det visse restriksjoner på hva som er tillatt for en annen aktør å gjøre ovenfor A

En rettighet beskytter A og legger visse plikter (forbud, påbud osv.) på andre aktører i forhold til A.